Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.
Videoklippene er hentet fra Lukasevangeliet - «Tegn til tro».
Copyright © 2004 Det Norske Bibelselskap, Det Døvekirkelige Arbeid og Døves Media
Utgitt med støtte fra Kultur- og kirkedepartementet og Døve Venners Felleslegat av 1994.

Oversettelse og tegning: Odd Inge Schröder
Videoproduksjon: Døves Media, Ål

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Lukas

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kvinner som fulgte Jesus
8I tiden som nå fulgte, drog Jesus omkring og forkynte i byer og landsbyer, og bar fram det glade budskap om Guds rike. De tolv var med ham,  2 og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av,  3 Johanna, som var gift med Kusa, en embetsmann hos Herodes, og Susanna og mange andre; med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.
   

Lignelsen om såmannen
 4 Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:  5 «En mann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og tok det.  6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte.  7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.  8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre foll.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
   
 9 Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. 10 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke skjelne, og høre, men ikke skjønne. 11 Lignelsen skal tydes slik: Såkornet er Guds ord. 12 De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. 14 Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på sin vei gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt. 15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.
   

Den som hører rett, skal få
16 Ingen tenner et lys og gjemmer det under et kar eller setter det under en seng; nei, en setter det i en stake, så de som kommer inn, kan se lyset. 17 For ingen ting er skjult uten at det skal fram, ingen ting er gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen. 18 Pass derfor på hvordan dere hører! For den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han tror han har.»
   

Jesu sanne familie
19 Hans mor og hans brødre kom for å treffe ham; men de slapp ikke fram for folkemengden. 20 Da sa noen til ham: «Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne snakke med deg.» 21 Men han svarte: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.»
   

Jesus stiller stormen
22 En dag gikk han ut i en båt sammen med disiplene og sa til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De la ut, 23 og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelvind kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare. 24 De gikk da bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene, så de la seg, og det ble blikk stille. 25 Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vind og sjø, og de adlyder ham.»
   

Den besatte fra gravhulene
26 Nå kom de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea. 27 Da han steg i land, kom det imot ham en mann der fra byen; han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på kroppen, og han bodde ikke i hus, men holdt til i gravhulene. 28 Da han fikk se Jesus, satte han i å rope, kastet seg ned for ham og skrek høyt: «Jesus, hva har du med meg å gjøre, du Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg: Pin meg ikke!» 29 For Jesus hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen. Den hadde lenge hatt ham i sin makt. Ofte hadde de bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde sprengt lenkene og var blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånd. 30 Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» «Legion,» svarte han, for det var mange onde ånder som var fart inn i ham. 31 Og de bad Jesus at han ikke måtte sende dem ned i avgrunnen.
   
32 Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet, og de onde åndene bad om å få fare inn i dem. Det gav han dem lov til. 33 Da fór de onde åndene ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken satte utfor stupet og ned i sjøen og druknet. 34 Men da gjeterne så det som hadde hendt, løp de av sted og fortalte det i byen og grendene omkring. 35 Og folk drog ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde ånder var fart ut av; han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de forferdet. 36 Men de som hadde sett på, fortalte hvordan den besatte var blitt frisk igjen. 37 Alle gerasenerne og de andre fra landet der omkring bad ham da dra bort derfra, for de var grepet av stor redsel. Og Jesus gikk i båten og vendte tilbake. 38 Mannen som de onde ånder var fart ut av, bad om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: 39 «Gå hjem til dine, og fortell hva Gud har gjort mot deg.» Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen det som Jesus hadde gjort for ham.
   

Jairus’ datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappe
40 Da Jesus kom tilbake, stod en hel mengde og tok imot ham, for alle hadde ventet på ham. 41 En mann som hette Jairus og var forstander ved synagogen, kom da og kastet seg ned for hans føtter og bønnfalt ham om å bli med ham hjem. 42 For hans eneste datter, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Jesus gikk med, og underveis trengte mengden seg inn på ham fra alle kanter.
   
43 Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Alt hun eide hadde hun brukt til leger, men ingen hadde klart å gjøre henne frisk igjen. 44 Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, og straks stanset blødningen. 45 Da spurte Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Men ingen ville være ved det. Peter sa da: «Mester, folk trykker og trenger seg inn på deg fra alle kanter.» 46 Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.» 47 Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Hun kastet seg ned for ham og fortalte, så alle hørte på, hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk igjen med det samme. 48 Da sa Jesus til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»
   
49 Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger!» 50 Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.» 51 Da han var kommet fram til huset, lot han ingen andre bli med inn enn Peter, Johannes og Jakob, foruten pikens far og mor. 52 Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død; hun sover.» 53 De bare lo av ham, for de visste at hun var død. 54 Men han tok henne i hånden og ropte: «Barn, stå opp!» 55 Da vendte livet tilbake, og med en gang reiste hun seg opp. Og han bød dem gi henne noe å spise. 56 Hennes foreldre ble ute av seg av undring, men Jesus forbød dem å fortelle noen det som hadde hendt.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.