Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.
Videoklippene er hentet fra Lukasevangeliet - «Tegn til tro».
Copyright © 2004 Det Norske Bibelselskap, Det Døvekirkelige Arbeid og Døves Media
Utgitt med støtte fra Kultur- og kirkedepartementet og Døve Venners Felleslegat av 1994.

Oversettelse og tegning: Odd Inge Schröder
Videoproduksjon: Døves Media, Ål

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Lukas

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Apostlene sendes ut
9Han kalte sammen de tolv og gav dem myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer.  2 Så sendte han dem ut for å forkynne budskapet om Guds rike og helbrede syke.  3 Og han sa til dem: «Ta ikke noe med dere på veien, verken stav eller veske eller brød eller penger, og heller ikke skal noen ha med to kjortler.  4 Når dere har tatt inn i et hus, så bli der til dere drar videre.  5 Men er det noen som ikke vil ta imot dere, skal dere dra bort fra den byen og riste støvet av føttene. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.»  6 Så gikk de ut og drog fra landsby til landsby, og overalt forkynte de det glade budskap og helbredet syke.
   

Herodes spør om Jesus
 7 Landsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som hendte, men visste ikke hva han skulle tro. For noen sa at Johannes var stått opp fra de døde,  8 andre at det var Elia som hadde vist seg, og andre igjen at det var en av de gamle profetene som var stått opp igjen.  9 Men Herodes selv sa: «Johannes har jeg latt halshogge; hvem er så han som jeg hører alt dette om?» Og han ville gjerne treffe ham.
   

Jesus metter fem tusen
10 Apostlene vendte tilbake og fortalte Jesus alt det de hadde gjort. Da tok han dem med seg og drog bortover mot en by som heter Betsaida, for å være alene med dem. 11 Men folk fikk vite det og fulgte etter. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte legedom.
   
12 Da det led mot kveld, kom de tolv til ham og sa: «Send folket fra deg, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring, hvor de kan ta inn og få noe å spise; her er vi jo på et øde sted.» 13 Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker,» sa de, «hvis vi da ikke selv skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.» 14 Det var samlet omkring fem tusen menn. Da sa han til disiplene: «La dem sette seg ned i grupper på femti.» 15 Det gjorde de og lot alle sette seg ned. 16 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og velsignet dem. Deretter brøt han dem i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele ut til mengden. 17 Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs etter dem, hele tolv kurver.
   

Peter bekjenner, og Jesus taler om sin død og oppstandelse
18 Da han en gang hadde trukket seg tilbake for å be, og bare disiplene var med ham, spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?» 19 «Døperen Johannes,» svarte de, «men noen sier Elia, og andre at en av de gamle profetene er stått opp.» 20 «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Guds Messias.» 21 Men han forbød dem strengt å si dette til noen. 22 Og han la til: «Menneskesønnen skal lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og den tredje dag skal han oppstå.»
   

Å følge etter Jesus
23 Så sa han til alle: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg. 24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. 25 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne? 26 For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars og de hellige englers herlighet. 27 Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.»
   

Disiplene får se Jesu herlighet
28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29 Og mens han bad, ble hans ansikt helt forandret, og hans klær ble blendende hvite. 30 Med ett stod det to menn og samtalte med ham; det var Moses og Elia. 31 De viste seg i herlighet og talte med ham om den avslutning hans liv skulle få i Jerusalem. 32 Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to menn som stod sammen med ham. 33 Da mennene skulle skilles fra ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34 Og mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. 35 Og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36 Etter at røsten hadde lydt, var det ingen andre å se enn Jesus. Disiplene tidde med dette og sa den gang ingenting til noen om det de hadde sett.
   

Ta deg av sønnen min!
37 Neste dag, da de gikk ned fra fjellet, kom en stor folkemengde i møte med ham. 38 Da var det en i flokken som ropte: «Mester, jeg ber deg: Ta deg av sønnen min, min eneste sønn! 39 Rett som det er, griper en ånd ham. Den setter i et skrik og river og sliter i ham så han fråder; den tar nesten livet av ham, før den endelig slipper ham. 40 Jeg bad disiplene dine drive den ut, men de var ikke i stand til det.» 41 Da sa Jesus: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Før sønnen din hit!» 42 Men før gutten var kommet fram til Jesus, kastet den onde ånd ham over ende og rev og slet i ham. Da truet Jesus den urene ånd og gjorde gutten frisk, og gav ham så tilbake til faren. 43 Og alle var overveldet av Guds storhet.
   

Jesus forutsier på ny sin lidelse og død
Mens alle undret seg over det han gjorde, sa han til disiplene: 44 «Merk dere det jeg nå sier: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.» 45 Dette skjønte de ikke; det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de våget ikke å spørre ham om det han hadde sagt.
   

Hvem er den største?
46 Disiplene begynte å tenke på hvem som vel var den største av dem. 47 Men Jesus skjønte hva for tanker de bar på. Han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg 48 og sa til dem: «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor.»
   

For eller mot
49 Da grep Johannes ordet: «Mester, vi så en mann drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.» 50 Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For den som ikke er mot dere, er med dere.»
   

Jesus og samaritanerne
51 Da det led mot den tid da Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å dra dit opp. 52 Han sendte bud foran seg, og de drog av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. 53 Men der ville de ikke ta imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem. 54 Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde?» 55 Men han snudde seg og talte strengt til dem. «Dere vet ikke hva ånd dere er av,» sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.» 56 Så fortsatte de til en annen landsby.
   

Jesus krever alt
57 Mens de var underveis, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du så går.» 58 Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på.»
   
59 Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «La meg først få gå hjem og begrave min far.» 60 Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»
   
61 Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre; men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» 62 Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.