Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Lukas
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Jesus sender ut de tolv 9Jesus ba de tolv lærlingene om å komme til ham. Han ga dem makt over alle demoner og kraft til å gjøre syke friske. 2 Så sendte Jesus de tolv av sted. De skulle forkynne Guds rike og gjøre de syke friske. 3 Jesus sa til dem: «Ta ikke med dere noe på veien. Ikke stokk eller veske, ikke brød eller penger, og heller ikke to skjorter. 4 Når dere har kommet inn i et hus, skal dere bli der. Så skal dere dra videre derfra. 5 Hvis de ikke tar imot dere, skal dere gå ut av den byen. Rist støvet fra byen av føttene! Slik skal dere vitne mot dem. 6 Så gikk de tolv lærlingene av sted. De dro fra landsby til landsby. Og alle steder forkynte de godt nytt og gjorde folk friske. Herodes vil møte Jesus 7 Det var Herodes som styrte i Galilea. Nå fikk han høre om alt som hadde skjedd. Og han ble usikker. For noen mennesker sa at Johannes hadde stått opp fra de døde. 8 Andre sa at det var Elia som hadde vist seg. Andre igjen sa at en av de gamle profetene hadde stått opp. 9 Men Herodes sa: «Jeg har jo hogd hodet av Johannes. Så hvem er han som jeg hører alt dette om?» Og Herodes ville gjerne møte Jesus. Jesus tar imot folket 10 Apostlene som Jesus hadde sendt ut, kom tilbake. De fortalte Jesus om alt de hadde gjort. Da tok han dem med seg mot byen Betsaida. For han ville være alene med dem. 11 Men folk fikk vite om det, og de fulgte etter ham. Jesus tok godt imot dem. Han talte til dem om Guds rike. Og han gjorde de syke friske igjen. Jesus gir mat til fem tusen 12 Dagen var nesten over. De tolv lærlingene kom og sa til Jesus: «Send folket fra deg. La dem gå til landsbyene og gårdene omkring oss. Der kan de få husrom og mat. For dette stedet er øde.» 13 Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De tolv svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker. Skal vi gå og kjøpe mat til alle disse menneskene?» 14 Det var omkring fem tusen menn der. Jesus sa til lærlingene: «La dem sette seg i grupper på femti.» 15 Lærlingene gjorde som han sa. De fikk alle til å sette seg. 16 Jesus tok de fem brødene og de to fiskene. Han så opp mot himmelen og velsignet maten. Så brøt han brød og fisk i biter og ga til lærlingene. De skulle dele ut til folket. 17 Alle spiste og ble mette. Så samlet lærlingene sammen bitene som var igjen. Det ble tolv kurver. Peter sier hvem Jesus er 18 En gang var Jesus alene og ba. Lærlingene var med ham. Da spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?» 19 De svarte: «Noen sier at du er døperen Johannes. Noen sier at du er Elia. Noen sier at en av de gamle profetene har stått opp fra de døde.» 20 Jesus sa til lærlingene: «Og hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Du er han som Gud har salvet. Du er Kristus.» 21 Jesus sa strengt: «Ikke si dette til noen!» Jesus skal dø og stå opp igjen 22 Jesus sa: «Menneskesønnen skal lide mye. Lederne av Rådet skal avvise ham. Det samme skal overprestene gjøre, og ekspertene på loven og skriftene. Han skal bli drept. Men på den tredje dagen skal han stå opp.» Å følge Jesus 23 Jesus sa til alle: «Vil du komme og bli med meg? Da må du si nei til deg selv. Du må ta opp korset ditt hver dag og følge meg. 24 Vil du redde livet ditt? Da skal du miste det. Men vil du miste livet ditt for min skyld? Da skal du redde det! 25 Hva hjelper det om du kan få hele verden? Hvis du mister deg selv og blir ødelagt, hjelper det ingenting. 26 Skammer du deg over meg og mine ord? Da skal Menneskesønnen skamme seg over deg når han kommer. Han skal komme i lyset som stråler fra ham selv og fra hans Far og de hellige englene. 27 Hør hva jeg sier. Dere står her sammen med ham. Noen av dere skal ikke dø før dere har sett at Guds rike kommer.» Jesus på fjellet 28 Uken etter gikk Jesus en gang opp i fjellet for å be. Han tok med seg Peter, Johannes og Jakob. 29 Da skjedde det noe mens han ba: Ansiktet hans så annerledes ut, og klærne hans ble skinnende hvite. 30 Plutselig sto to menn sammen med Jesus. Det var Moses og Elias. 31 De var synlige og sto i et himmelsk lys, og de snakket med Jesus. De snakket om slutten av livet hans, om alt han skulle fullføre i Jerusalem. 32 Peter og de som var sammen med ham, sov tungt. De våknet brått. Da så de Jesus stå i et himmelsk lys, sammen med de to mennene. 33 Mennene skulle til å forlate Jesus. Da sa Peter til ham: «Mester, det er godt at vi er her. Vi skal lage tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias.» Han visste ikke hva han sa. 34 Mens han snakket, kom en sky. Skyen la seg over dem. De ble redde da de kom inn i skyen. 35 Og en stemme sa: «Dette er min Sønn, som jeg har valgt ut. Ham skal dere høre på!» 36 Da stemmen kom, så de Jesus. Han var alene. De tre lærlingene sa ikke noe om dette. På denne tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett. En far og gutten hans 37 Etter seks dager gikk Jesus og de tre lærlingene ned fra fjellet. En stor mengde med folk møtte Jesus. 38 Da kom en mann fram fra mengden. Han ropte: «Mester! Jeg ber deg, kom og se på sønnen min. Han er det eneste barnet jeg har! 39 En ånd tar plutselig tak i ham. Da skriker han høyt. Han får kramper og skum rundt munnen. Ånden vil nesten ikke slippe ham. Den ødelegger ham! 40 Jeg ba lærlingene dine om å drive ånden ut, men de greide det ikke.» 41 Jesus svarte: «Dere som lever i dag, har så lite tro! Dere er helt umulige! Hvor lenge skal jeg orke å være hos dere? Hent gutten hit til meg.» 42 Gutten kom fram. Demonen kastet gutten ned på bakken, og han fikk kramper. Da snakket Jesus strengt til den urene ånden. Han gjorde gutten frisk. Så ga han gutten tilbake til faren. 43 Guds store makt gjorde sterkt inntrykk på alle. Jesus forteller på nytt at han skal dø Folk undret seg over alt det Jesus gjorde. Jesus sa til lærlingene sine: 44 «Hør godt etter hva jeg sier! Menneskesønnen skal bli utlevert, og folk skal mishandle ham.» 45 Lærlingene skjønte ikke hva han snakket om. Det var skjult for dem, så de ikke kunne forstå det. Og de var redde for å spørre hva det skulle bety. Minst og størst 46 Lærlingene begynte å diskutere hvem av dem som var den største. 47 Jesus kjente hjertene deres og visste hva de tenkte. Så hentet han et lite barn. Han stilte barnet ved siden av seg. 48 Så sa han til lærlingene: «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot han som har sendt meg. For den minste av dere alle er den største.» For eller imot 49 Johannes sa til Jesus: «Mester! Vi så en som drev ut demoner. Han brukte ditt navn. Vi stanset ham, for han fulgte ikke deg. Han var ikke sammen med oss.» 50 Jesus sa til Johannes: «Dere skal ikke stanse ham. Den som ikke er mot oss, er med oss.» Jesus går mot Jerusalem 51 Det nærmet seg tiden da Jesus skulle bli hentet opp til himmelen. Jesus vendte nå blikket mot Jerusalem. Han startet på reisen dit. 52 Jesus sendte noen av lærlingene foran seg. De dro av sted og kom til en landsby i Samaria. De skulle gjøre i stand husrom for Jesus. 53 Men ingen ville ta imot ham, siden han var på vei mot Jerusalem. 54 Lærlingene Jakob og Johannes så det, og de sa: «Herre, vil du at vi skal be ild komme ned fra himmelen? Så kan ilden brenne dem opp.» 55 Jesus snudde seg og snakket strengt til Jakob og Johannes. 56 Så gikk de videre til en annen landsby. Å følge Jesus 57 Jesus og lærlingene gikk videre på veien mot Jerusalem. Da sa noen til Jesus: «Jeg vil følge deg der du går.» 58 Jesus svarte: «Revene har hi, og fuglene under himmelen har rede. Men Menneskesønnen har ingen steder å hvile hodet.» 59 Jesus sa til en annen: «Følg meg!» Den andre svarte: «La meg først gå og legge faren min i graven!» 60 Jesus sa til ham: «La de døde legge sine døde i graven. Du skal gå ut og fortelle om Guds rike.» 61 En tredje sa: «Jeg vil følge deg, Herre! Men la meg først si farvel til dem hjemme.» 62 Jesus sa: «Den som lagt hånden på plogen for å pløye, kan ikke se bakover. Da gjør han ingen nytte i Guds rike.» |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
07. juni 2023
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.