Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Neste kapittel > |
1Et budskap. Herrens ord til Israel gjennom Malaki.
Herrens kjærlighet 2 «Jeg elsker dere», sier Herren. Men dere sier: «Hvordan elsker du oss?» «Var ikke Esau Jakobs bror?» sier Herren. «Jeg elsket Jakob, 3 men Esau hadde jeg uvilje mot. Jeg gjorde fjellene hans til ødemark, eiendommen til en ørken for sjakaler.» 4 Edom sier: «Vi er knust, men bygger ruinene opp igjen.» Men så sier Herren over hærskarene: «De bygger opp, men jeg river ned. De skal kalles urettens land, folket som Herren er harm på for alltid.» 5 Dere skal se det med egne øyne, og dere skal si: « Herren er stor, ut over Israels grenser.» Herrens dom over prestene 6 En sønn hedrer sin far og en slave sin herre. Er jeg far, hvor er da min heder, er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn. Dere sier: «Hvordan har vi vist forakt for ditt navn?» 7 Dere bærer fram uverdig mat på mitt alter. Dere sier: «Hvordan har vi handlet uverdig mot deg?» Ved å si: « Herrens bord kan vi vise forakt.» 8 Når dere bærer fram et blindt dyr som offer, er ikke det galt? Når dere kommer med et halt eller sykt dyr, er ikke det galt? Hva om du kom med slikt til din stattholder? Tror du han da ville sette pris på deg og ta vennlig imot deg? sier Herren over hærskarene. 9 Og nå, be om velvilje for Guds ansikt så han viser oss nåde. Men når det kommer slikt fra deres hånd, kan han da ta vennlig imot deg? sier Herren over hærskarene. 10 Om bare noen av dere ville stenge tempeldørene så dere ikke forgjeves tenner opp ild på mitt alter! Jeg har ingen glede av dere, sier Herren over hærskarene, jeg setter ikke pris på offer fra deres hånd. 11 Fra der sol går opp til der sol går ned, er mitt navn stort blant folkeslagene. Overalt blir det tent offerild og båret fram rene offer i mitt navn. For mitt navn er stort blant folkeslagene, sier Herren over hærskarene. 12 Men dere vanhelliger det når dere sier at Herrens bord er uverdig, at maten på det er foraktelig frukt. 13 Dere sier: «For et strev!» og blåser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med dyr som er røvet, og med halte eller syke dyr når dere kommer med offer. Skulle jeg sette pris på noe slikt fra deres hånd? sier Herren. 14 Forbannet er bedrageren som har et hanndyr i buskapen og lover å gi det til Herren, men ofrer et skadet dyr i stedet. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.2Og nå, dere prester, dette budet gjelder dere: 2 Vil dere ikke høre og ikke legge dere dette på hjertet så dere ærer mitt navn, sier Herren over hærskarene, da sender jeg forbannelse mot dere. Jeg forbanner deres velsignelse, ja, jeg har forbannet den fordi den ikke ligger dere på hjertet. 3 Se, jeg truer ætten deres! Slakteavfall fra festene deres kaster jeg i ansiktet på dere, og sammen med det skal dere bæres bort. 4 Da skal dere kjenne at det er jeg som har sendt dere dette budet, så min pakt med Levi kan stå ved lag, sier Herren over hærskarene. 5 Min pakt med ham var liv og fred som jeg ga ham. Han skulle ha ærefrykt for meg og skjelve for mitt navn. 6 Sann rettledning var i hans munn, det fantes ikke svik på leppene. I fred og rettferd vandret han med meg og fikk mange til å vende om fra skyld. 7 For prestens lepper tar vare på kunnskap, rettledning skal en søke fra hans munn. For han er sendebud fra Herren over hærskarene. 8 Men dere har bøyd av fra veien. Dere har gitt slik rettledning at mange har snublet. Dere har brutt Levi-pakten, sier Herren over hærskarene. 9 Derfor gjør jeg dere ynkelige og foraktet av hele folket, for dere følger ikke mine veier, men gjør forskjell på folk når dere gir rettledning. Blandingsekteskap og skilsmisse 10 Har vi ikke alle én far, har ikke den ene Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre og vanhelliger våre fedres pakt? 11 Juda har handlet troløst, avskyelige ting har de gjort i Israel og Jerusalem. For Juda har vanhelliget Herrens helligdom, som han elsker, og tatt en fremmed guds datter til ekte. 12 Måtte Herren utrydde fra Jakobs telt hver mann som gjør slikt – hvem det så måtte være – og som bærer fram offer til Herren over hærskarene. 13 Og dette er det andre dere gjør: Med tårer dekker dere Herrens alter, med gråt og sukk fordi han ikke lenger vil se på gaven eller ta imot offer fra deres hånd med glede. 14 Dere sier: «Hvorfor?» Fordi Herren er vitne i saken mellom deg og din ungdoms kvinne, som du er utro mot, din ektefelle, din paktskvinne. 15 Er det ikke én som har skapt alt? Både kropp og ånd er hans. Og hva søker denne ene? En guddommelig slekt. Så vokt deres ånd vel! Vær ikke utro mot din ungdoms kvinne! 16 Den som får uvilje mot henne og sender henne bort, sier Herren, Israels Gud, skitner til sine klær med vold, sier Herren over hærskarene. Så vokt deres ånd vel! Vær ikke troløse. Når Herren kommer 17 Dere har trettet Herren med deres ord. Dere sier: «Hva er det vi har trettet ham med?» Med å si at alle som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, ja, at han har glede av dem. Eller: «Hvor er rettens Gud?» 3Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei for meg. Brått kommer han til sitt tempel, Herren som dere søker, og paktens budbærer, han som dere lengter etter, se, han kommer, sier Herren over hærskarene. 2 Men hvem kan utholde den dagen han kommer, hvem kan bli stående når han viser seg? For han er lik smelterens ild, lik vaskernes lut. 3 Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense levittene, lutre dem som gull og sølv, så de kan bære fram for Herren offer på rett vis. 4 Da skal ofrene fra Juda og Jerusalem være til glede for Herren som i gamle dager, i tidlige år. 5 Jeg kommer til dere og holder dom. Jeg skal være rask til å vitne mot dem som driver med trolldom, mot dem som bryter ekteskapet, mot dem som sverger falskt, mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn, mot dem som undertrykker enker og farløse og avviser innflytteren, og som ikke frykter meg, sier Herren over hærskarene. Kom med hele tienden 6 Jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs sønner, er ikke gått til grunne. 7 Helt fra fedrenes dager har dere forlatt mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg mot dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: «Hvordan skal vi vende tilbake?» 8 Kan et menneske stjele fra Gud? Dere stjeler fra meg, men sier: «Hva er det vi har stjålet fra deg?» Tienden og offergaven! 9 Under forbannelse er dere, dere stjeler fra meg, hele folket! 10 Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål. 11 Dem som eter opp, skal jeg skremme bort fra dere, så de ikke ødelegger åkerens grøde og vinstokkene på marken ikke kaster frukten, sier Herren over hærskarene. 12 Da skal alle folkeslag prise dere salige, for dere har et ettertraktet land, sier Herren over hærskarene. Når Herren griper inn 13 Dere taler harde ord mot meg, sier Herren. Og likevel sier dere: «Hva er det vi har sagt mot deg?» 14 Dere sier: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva tjener vi på å rette oss etter det han har bestemt, og gå sørgende fram for Herren over hærskarene? 15 Nå vil vi prise de frekke salige. Selv om de gjør urett, går det dem godt, de setter Gud på prøve og slipper likevel unna.» 16 De som frykter Herren, talte da sammen. Herren lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter Herren og ærer hans navn. 17 Den dagen jeg griper inn, sier Herren over hærskarene, skal de være min dyrebare eiendom, og jeg vil være mild mot dem, som en mann er mild mot en sønn som tjener ham. 18 Da skal dere igjen se forskjell på rettferdige og urettferdige, på dem som tjener Gud, og dem som ikke tjener ham.4Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og alle som gjør urett, skal da være som halm, dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren over hærskarene. Verken rot eller grein blir igjen. 2 Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferds sol gå opp med legedom under sine vinger. Dere skal slippe ut og hoppe som kalver. 3 Da skal dere tråkke de urettferdige ned, de skal være støv under føttene deres den dagen jeg griper inn, sier Herren over hærskarene. Moses og Elia 4 Husk loven jeg ga Moses, min tjener, på Horeb for hele Israel, med forskrifter og bud. 5 Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer, den store og skremmende. 6 Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann. |
Neste kapittel > |
29. mai 2023
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. ... Vis hele teksten
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. 7Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9Synden er at de ikke tror på meg. 10Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. ... Vis hele teksten
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. 7Men eg seier dykk som sant er: Det er det beste for dykk at eg går bort. For går ikkje eg bort, kjem ikkje Talsmannen til dykk. Men går eg bort, skal eg senda han til dykk. 8Og når han kjem, skal han gå i rette med verda og visa henne kva synd er, kva rettferd er, og kva dom er: 9Synda er at dei ikkje trur på meg. 10Rettferda er at eg går til Far, og de ser meg ikkje lenger. 11Dommen er at han som herskar over denne verda, er dømd.
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. ... Vis hele teksten
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. 7Muhto mun cealkkán didjiide duohtavuođa: Didjiide lea ávkin ahte mun manan eret. Jos mun in mana, de Bealušteaddji ii sáhte boahtit din lusa. Muhto go mun lean mannan, de mun vuolggahan su din lusa, 8ja son boahtá ja čájeha máilbmái mii lea suddu, mii vanhurskkisvuohta ja mii duopmu. 9Suddu lea das ahte olbmot eai oskko munnje, 10vanhurskkisvuohta boahtá albmosii das ahte mun manan Áhči lusa ehpetge dii oainne šat mu, 11ja duopmu lea das ahte dán máilmmi ráđđejeaddji lea dubmejuvvon.