Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Malaki

1 2 3 4

Neste kapittel >
1Et budskap. Herrens ord til Israel gjennom Malaki.
Herrens kjærlighet
     2 «Jeg elsker dere», sier Herren.
          Men dere sier:
          «Hvordan elsker du oss?»
          «Var ikke Esau Jakobs bror?»
          sier Herren.
          «Jeg elsket Jakob,
          
   
 3 men Esau hadde jeg uvilje mot.
          Jeg gjorde fjellene hans til ødemark,
          eiendommen til en ørken for sjakaler.»
          
   
 4 Edom sier: «Vi er knust,
          men bygger ruinene opp igjen.»
          Men så sier Herren over hærskarene:
          «De bygger opp, men jeg river ned.
          De skal kalles urettens land,
          folket som Herren er harm på for alltid.»
          
   
 5 Dere skal se det med egne øyne,
          og dere skal si: « Herren er stor,
          ut over Israels grenser.»

Herrens dom over prestene
     6 En sønn hedrer sin far
          og en slave sin herre.
          Er jeg far, hvor er da min heder,
          er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg?
          sier Herren over hærskarene
          til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn.
          Dere sier: «Hvordan har vi vist
          forakt for ditt navn?»
          
   
 7 Dere bærer fram uverdig mat på mitt alter.
          Dere sier: «Hvordan har vi handlet uverdig mot deg?»
          Ved å si: « Herrens bord kan vi vise forakt.»
          
   
 8 Når dere bærer fram et blindt dyr som offer,
          er ikke det galt?
          Når dere kommer med et halt eller sykt dyr,
          er ikke det galt?
          Hva om du kom med slikt til din stattholder?
          Tror du han da ville sette pris på deg
          og ta vennlig imot deg?
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 9 Og nå, be om velvilje for Guds ansikt
          så han viser oss nåde.
          Men når det kommer slikt fra deres hånd,
          kan han da ta vennlig imot deg?
          sier Herren over hærskarene.
          
   
10 Om bare noen av dere
          ville stenge tempeldørene
          så dere ikke forgjeves tenner opp ild på mitt alter!
          Jeg har ingen glede av dere,
          sier Herren over hærskarene,
          jeg setter ikke pris på offer
          fra deres hånd.
          
   
11 Fra der sol går opp til der sol går ned,
          er mitt navn stort blant folkeslagene.
          Overalt blir det tent offerild
          og båret fram rene offer i mitt navn.
          For mitt navn er stort blant folkeslagene,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
12 Men dere vanhelliger det
          når dere sier at Herrens bord er uverdig,
          at maten på det er foraktelig frukt.
          
   
13 Dere sier: «For et strev!»
          og blåser av det, sier Herren over hærskarene.
          Dere kommer med dyr som er røvet,
          og med halte eller syke dyr
          når dere kommer med offer.
          Skulle jeg sette pris på noe slikt fra deres hånd? sier Herren.
          
   
14 Forbannet er bedrageren
          som har et hanndyr i buskapen
          og lover å gi det til Herren,
          men ofrer et skadet dyr i stedet.
          For jeg er en stor konge,
          sier Herren over hærskarene,
          og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
2Og nå, dere prester, dette budet gjelder dere:
          
   
 2 Vil dere ikke høre
          og ikke legge dere dette på hjertet
          så dere ærer mitt navn,
          sier Herren over hærskarene,
          da sender jeg forbannelse mot dere.
          Jeg forbanner deres velsignelse,
          ja, jeg har forbannet den
          fordi den ikke ligger dere på hjertet.
          
   
 3 Se, jeg truer ætten deres!
          Slakteavfall fra festene deres
          kaster jeg i ansiktet på dere,
          og sammen med det skal dere bæres bort.
          
   
 4 Da skal dere kjenne at det er jeg
          som har sendt dere dette budet,
          så min pakt med Levi kan stå ved lag,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 5 Min pakt med ham var liv og fred
          som jeg ga ham.
          Han skulle ha ærefrykt for meg
          og skjelve for mitt navn.
          
   
 6 Sann rettledning var i hans munn,
          det fantes ikke svik på leppene.
          I fred og rettferd vandret han med meg
          og fikk mange til å vende om fra skyld.
          
   
 7 For prestens lepper tar vare på kunnskap,
          rettledning skal en søke fra hans munn.
          For han er sendebud fra Herren over hærskarene.
          
   
 8 Men dere har bøyd av fra veien.
          Dere har gitt slik rettledning at mange har snublet.
          Dere har brutt Levi-pakten,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 9 Derfor gjør jeg dere ynkelige
          og foraktet av hele folket,
          for dere følger ikke mine veier,
          men gjør forskjell på folk
          når dere gir rettledning.

Blandingsekteskap og skilsmisse
    10 Har vi ikke alle én far,
          har ikke den ene Gud skapt oss?
          Hvorfor er vi da troløse mot hverandre
          og vanhelliger våre fedres pakt?
          
   
11 Juda har handlet troløst,
          avskyelige ting har de gjort
          i Israel og Jerusalem.
          For Juda har vanhelliget
           Herrens helligdom, som han elsker,
          og tatt en fremmed guds datter til ekte.
          
   
12 Måtte Herren utrydde fra Jakobs telt
          hver mann som gjør slikt
          – hvem det så måtte være –
          og som bærer fram offer
          til Herren over hærskarene.
          
   
13 Og dette er det andre dere gjør:
          Med tårer dekker dere Herrens alter,
          med gråt og sukk
          fordi han ikke lenger vil se på gaven
          eller ta imot offer fra deres hånd med glede.
          
   
14 Dere sier: «Hvorfor?»
          Fordi Herren er vitne i saken
          mellom deg og din ungdoms kvinne,
          som du er utro mot,
          din ektefelle,
          din paktskvinne.
          
   
15 Er det ikke én som har skapt alt?
          Både kropp og ånd er hans.
          Og hva søker denne ene?
          En guddommelig slekt.
          Så vokt deres ånd vel!
          Vær ikke utro mot din ungdoms kvinne!
          
   
16 Den som får uvilje mot henne og sender henne bort,
          sier Herren, Israels Gud,
          skitner til sine klær med vold,
          sier Herren over hærskarene.
          Så vokt deres ånd vel!
          Vær ikke troløse.

Når Herren kommer
    17 Dere har trettet Herren med deres ord.
          Dere sier: «Hva er det vi har trettet ham med?»
          Med å si at alle som gjør ondt,
          er gode i Herrens øyne,
          ja, at han har glede av dem.
          Eller: «Hvor er rettens Gud?»

   
3Se, jeg sender min budbærer,
          han skal rydde vei for meg.
          Brått kommer han til sitt tempel,
          Herren som dere søker,
          og paktens budbærer,
          han som dere lengter etter,
          se, han kommer,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 2 Men hvem kan utholde den dagen han kommer,
          hvem kan bli stående når han viser seg?
          For han er lik smelterens ild,
          lik vaskernes lut.
          
   
 3 Han skal sitte og smelte og rense sølvet.
          Han skal rense levittene,
          lutre dem som gull og sølv,
          så de kan bære fram for Herren
          offer på rett vis.
          
   
 4 Da skal ofrene fra Juda og Jerusalem
          være til glede for Herren
          som i gamle dager, i tidlige år.
          
   
 5 Jeg kommer til dere og holder dom.
          Jeg skal være rask til å vitne
          mot dem som driver med trolldom,
          mot dem som bryter ekteskapet,
          mot dem som sverger falskt,
          mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn,
          mot dem som undertrykker enker og farløse
          og avviser innflytteren,
          og som ikke frykter meg,
          sier Herren over hærskarene.

Kom med hele tienden
     6 Jeg, Herren, har ikke forandret meg,
          og dere, Jakobs sønner, er ikke gått til grunne.
          
   
 7 Helt fra fedrenes dager
          har dere forlatt mine forskrifter
          og ikke holdt dem.
          Vend tilbake til meg,
          så skal jeg vende meg mot dere,
          sier Herren over hærskarene.
          Men dere sier: «Hvordan skal vi vende tilbake?»
          
   
 8 Kan et menneske stjele fra Gud?
          Dere stjeler fra meg, men sier:
          «Hva er det vi har stjålet fra deg?»
          Tienden og offergaven!
          
   
 9 Under forbannelse er dere,
          dere stjeler fra meg,
          hele folket!
          
   
10 Kom med hele tienden til forrådskammeret
          så det finnes mat i mitt hus.
          Prøv meg på denne måten,
          sier Herren over hærskarene.
          Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser
          og øse ut over dere
          velsignelse uten mål.
          
   
11 Dem som eter opp, skal jeg skremme bort fra dere,
          så de ikke ødelegger åkerens grøde
          og vinstokkene på marken ikke kaster frukten,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
12 Da skal alle folkeslag prise dere salige,
          for dere har et ettertraktet land,
          sier Herren over hærskarene.

Når Herren griper inn
    13 Dere taler harde ord mot meg, sier Herren.
          Og likevel sier dere:
          «Hva er det vi har sagt mot deg?»
          
   
14 Dere sier: «Det er nytteløst å tjene Gud.
          Hva tjener vi på
          å rette oss etter det han har bestemt,
          og gå sørgende fram for Herren over hærskarene?
          
   
15 Nå vil vi prise de frekke salige.
          Selv om de gjør urett, går det dem godt,
          de setter Gud på prøve og slipper likevel unna.»
          
   
16 De som frykter Herren, talte da sammen.
           Herren lyttet og hørte hva de sa.
          Hos ham ble det skrevet en minnebok
          om dem som frykter Herren og ærer hans navn.
          
   
17 Den dagen jeg griper inn,
          sier Herren over hærskarene,
          skal de være min dyrebare eiendom,
          og jeg vil være mild mot dem,
          som en mann er mild
          mot en sønn som tjener ham.
          
   
18 Da skal dere igjen se forskjell
          på rettferdige og urettferdige,
          på dem som tjener Gud,
          og dem som ikke tjener ham.
4Se, dagen kommer,
          den brenner som en ovn.
          Alle frekke og alle som gjør urett,
          skal da være som halm,
          dagen som kommer, skal brenne dem opp,
          sier Herren over hærskarene.
          Verken rot eller grein blir igjen.
          
   
 2 Men for dere som frykter mitt navn,
          skal rettferds sol gå opp
          med legedom under sine vinger.
          Dere skal slippe ut og hoppe som kalver.
          
   
 3 Da skal dere tråkke de urettferdige ned,
          de skal være støv under føttene deres
          den dagen jeg griper inn,
          sier Herren over hærskarene.

Moses og Elia
     4 Husk loven jeg ga Moses, min tjener,
          på Horeb for hele Israel,
          med forskrifter og bud.
          
   
 5 Se, jeg sender profeten Elia til dere
          før Herrens dag kommer, den store og skremmende.
          
   
 6 Han skal vende fedrenes hjerter til barna
          og barnas hjerter til fedrene,
          så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.
Neste kapittel >

25. september 2022

Dagens bibelord

Matteus 11,16–19

Les i nettbibelen

16Men kva skal eg likna denne slekta med? Ho er lik born som sit på torget og ropar til kvarandre: 17‘Vi spela på fløyte for dykk, men de ville ikkje dansa. Vi song klagesongar, men de ville ikkje sørgja.’ ... Vis hele teksten

16Men kva skal eg likna denne slekta med? Ho er lik born som sit på torget og ropar til kvarandre: 17‘Vi spela på fløyte for dykk, men de ville ikkje dansa. Vi song klagesongar, men de ville ikkje sørgja.’ 18For Johannes kom; han verken åt eller drakk, og folk seier: ‘Han har ei vond ånd i seg.’ 19Menneskesonen kom; han et og drikk, og dei seier: ‘Sjå, for ein storetar og vindrikkar, ven med tollarar og syndarar!’ – Men Visdomen har fått rett, det stadfester gjerningane hennar.»