Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Evangeliet etter Matteus
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
|
Jesus advarer mot de skriftlærde og fariseerne 23Så talte Jesus til folket og til disiplene og sa: 2 «På stolen til Moses sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet. 4 De binder tunge bører som ikke er til å bære, og legger dem på skuldrene til folk, men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem. 5 Alle sine gjerninger gjør de for at folk skal se det. De gjør bønneremmene brede og minneduskene store. 6 De liker å ha hedersplassene i selskaper og sitte fremst i synagogene, 7 og at folk hilser dem på torget og kaller dem rabbi. 8 Men dere skal ikke la noen kalle dere rabbi, for én er mesteren deres, og dere er alle søsken. 9 Og dere skal ikke kalle noen her på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. 10 La heller ikke noen kalle dere lærere, for dere har én lærer: Kristus. 11 Den største blant dere skal være tjeneren deres. 12 Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt. Verop over de skriftlærde og fariseerne 13 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dem som vil gå inn, slipper dere ikke inn. 14 *Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Derfor skal dere få desto hardere dom.• 15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere drar land og strand rundt for å vinne en eneste proselytt, og når dere lykkes, gjør dere ham til en som fortjener helvete dobbelt så mye som dere selv. 16 Ve dere, blinde veiledere, som sier: Å sverge ved tempelet betyr ingen ting, men å sverge ved gullet i tempelet, det forplikter. 17 Blinde dårer! Hva er størst, gullet eller tempelet som gjør gullet hellig? 18 Og videre sier dere: Å sverge ved alteret betyr ingen ting, men å sverge ved offergaven som ligger på alteret, det forplikter. 19 Så blinde dere er! Hva er størst: offergaven eller alteret som gjør gaven hellig? 20 Derfor, den som sverger ved alteret, sverger både ved det og ved alt som ligger på det. 21 Og den som sverger ved tempelet, sverger både ved det og ved ham som bor i det. 22 Og den som sverger ved himmelen, sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. 23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes. 24 Blinde veiledere, som siler bort myggen, men sluker kamelen! 25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av griskhet og grenseløst begjær. 26 Du blinde fariseer! Rens først begeret innvendig, så blir også utsiden ren! 27 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver. Utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de fulle av dødningebein og all slags urenhet. 28 Slik er det også med dere: Utvendig, i folks øyne, ser dere rettferdige ut, men innvendig er dere fulle av hykleri og urett. 29 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere bygger gravsteder for profetene og utsmykker gravminner for de rettferdige og sier: 30 ‘Hadde vi levd i våre fedres dager, ville vi ikke ha vært medskyldige i profetenes blod.’ 31 Slik er dere selv vitner om at dere er barn av dem som slo i hjel profetene. 32 Fortsett da i fedrenes spor til målet er fullt! 33 Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete? 34 Derfor sender jeg profeter og vismenn og skriftlærde til dere. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by. 35 Og slik skal straffen komme over dere for alt uskyldig blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod til blodet fra Sakarja, sønn av Barakia, som dere slo i hjel mellom tempelet og alteret. 36 Sannelig, jeg sier dere: Alt dette skal komme over denne slekten. Klage over Jerusalem 37 Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. 38 Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! 39 For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: ‘ Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’» |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
12. mai 2023
5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten
5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»
5I Gibeon synte Herren seg for Salomo i ein draum om natta. Gud sa: «Bed om kva du vil. Eg skal gje deg det!» ... Vis hele teksten
5I Gibeon synte Herren seg for Salomo i ein draum om natta. Gud sa: «Bed om kva du vil. Eg skal gje deg det!» 6Salomo svara: «Du har vist stor miskunn mot din tenar David, far min, fordi han ferdast for ditt andlet i truskap og rettferd og hadde eit hjarte som var ærleg. Og denne store miskunn har du halde fast på. Du gav han ein son som skulle sitja på kongsstolen hans, så som det er i dag. 7No har du, Herre, min Gud, gjort tenaren din til konge etter David, far min. Men eg er berre ein ungdom og veit ikkje korleis eg skal bera meg åt i eitt og alt. 8Her står tenaren din midt imellom folket ditt som du har valt ut, eit folk så stort at det ikkje kan teljast, og så talrikt at det ikkje kan reknast. 9Så gjev då tenaren din eit hjarte som kan høyra, så eg kan styra folket ditt og skilja mellom godt og vondt. For kven kan elles styra dette folket, så stort som det er?» 10At nett dette var svaret frå Salomo, var godt i Herrens auge. 11Og Gud sa til han: «Sidan du bad om dette og ikkje om eit langt liv eller rikdom eller at fiendane dine skulle døy, men om vit til å skjøna kva som er rett, 12så vil eg gjera det du har bede om. Eg gjev deg eit vist og vitug hjarte. Aldri før har det vore nokon som deg, og din like skal heller aldri koma. 13Og det du ikkje bad om, vil eg gje deg, både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikkje finnast din like mellom kongane. 14Og ferdast du på mine vegar og held lovene og boda mine, liksom David, far din, gjorde, så skal eg gje deg eit langt liv.»
5Gibeonis Hearrá almmustuvai Salomoi niegus ihkku. Ipmil celkkii: “Ánut maid dáhtut, de mun attán dan dutnje.” ... Vis hele teksten
5Gibeonis Hearrá almmustuvai Salomoi niegus ihkku. Ipmil celkkii: “Ánut maid dáhtut, de mun attán dan dutnje.” 6Salomo vástidii: “Don ledjet hui buorre bálvaleaddjásat Davidii, mu áhččái, go son vádjolii du ovddas oskkáldasat, vanhurskásit ja vuoigatlaččat. Don bisuhit áimmuin dan stuorra buorrevuođa, ja don addet sutnje bártni gii dál čohkká su truvnnus. 7Don, Hearrá, mu Ipmil, leat dahkan mu gonagassan áhččán Davida maŋŋil, vaikko mun lean nuorra ja hárjánmeahttun. 8Mun lean gasku dan álbmoga maid don leat válljen, nu stuorra álbmoga ahte dat ii leat lohkamis. 9Atte bálvaleaddjásat gulolaš váimmu, vai mun máhtášin dubmet du álbmoga ja earuhit buori bahás. Muđui mun in máhte dubmet du stuorra álbmoga.” 10Dán rohkadussii Hearrá liikui, 11ja son celkkii Salomoi: “Go juo don ánuhit dán, go it ánuhan guhkes eallima, it riggodaga itge vašálaččaidat jápmima, muhto ánuhit jierpmi vai máhtášit ráđđet riekta, 12de mun dagan nugo don ánuhit. Mun attán dutnje nu viissis ja jierpmálaš váimmu ahte du veardásaš ii leat leamaš ovdal du iige boađe du maŋŋil. 13Mun attán dutnje maiddái dakkára maid don it ánuhan: riggodaga ja gudni. Nu guhká go don ealát, de ii šatta du veardásaš gonagas. 14Ja jos don vádjolat mu geainnuid ja doalat mu lágaid ja báhkkomiid nugo du áhčči David, de mun attán dutnje guhkes eallima.”