Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Mika
1 2 3 4 5 6 7| Neste kapittel > |
| 1Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i de dager da Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda, det han så om Samaria og Jerusalem.
Herren åpenbarer seg til dom 2 Hør, alle dere folkeslag! Lytt, du jord, og alt som fyller deg! Herren Gud skal være vitne mot dere, Herren selv, fra sitt hellige tempel. 3 Se, Herren går ut fra sitt sted, stiger ned og skrider fram over jordens høyder. 4 Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks når den smelter for ilden, som vann når det renner utfor stupet. 5 Alt dette på grunn av Jakobs opprør og Israels synder! Hva er Jakobs opprør? Samaria! Og hva er Judas offerhauger? Jerusalem! 6 Men jeg skal legge Samaria i ruiner og gjøre byen om til vinmarker. Jeg velter steinene ned i dalen og legger grunnvollene hennes bare. 7 Alle gudebildene hennes skal knuses, alle horegavene skal brennes, og alle avgudsbildene vil jeg ødelegge. Med horepenger har hun samlet dem, og til horelønn skal de bli. 8 Derfor må jeg klage og jamre, gå barføtt og naken omkring, jeg holder klage som sjakalen, har sorg som strutsen. 9 For skaden hennes er uhelbredelig. Nå står Juda for tur. Det har nådd til mitt folks port, til Jerusalem. Klage over byene i Juda 10 Kunngjør det ikke i Gat! Ikke gråt og klag! Velt deg i støvet i Bet-Leafra! 11 Dra bort naken og med vanære, du som bor i Sjafir! Hun som bor i Saanan, kommer ikke ut. I Bet-Ha'esel holdes klage, der får dere ingen støtte. 12 Hun som bor i Marot, venter på lykke, men ulykke fra Herren kommer ned ved Jerusalems port. 13 Spenn hestene for vognen, du som bor i Lakisj! Der var opphavet til synd for datter Sion, for hos deg er Israels opprør å finne. 14 Derfor må du gi skilsmissegave til Moresjet-Gat. Som en uttørket bekk er husene i Aksib for Israels konger. 15 Enda en gang sender jeg en erobrer mot deg, du som bor i Maresja. Til Adullam kommer Israels pryd. 16 Klipp deg og rak deg snau for barna du hadde kjær! Klipp deg snau som en gribb, for de er ført bort fra deg. |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!