Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Álbmoga oaivámuččaid duopmu 3Mun dadjen: Gullet dal, Jakoba oaivámuččat, dii Israela stivrejeaddjit! Almma dii galggašeiddet diehtit, mii lea vuoigat? 2 Muhto dii vašuhehpet buori ja ráhkistehpet bahá. Dii njuovvabehtet olbmuin náhki ja gaikubehtet oačči sin dávttiin. 3 Sii borret mu álbmoga oačči, njaldet liikki ja cuvkejit sin dávttiid. Sii bidjet daid dego biergguid báhtái, nugo biergobihtáid ruitui. 4 Go sii de čurvot Hearrái, de son ii vástit sidjiide. Dalle son čiehká ámadajus sin ovddas, sin bahádaguid dihte. 5 Ná cealká Hearrá daid profehtaid birra guđet čádjidahttet mu álbmoga: Sii lohpidit ráfi ja lihku go fal ožžot juoidá suoskat, muhto gulahit soađi daidda geat eai atte maidege sin njálbmái. 6 Dan dihte didjiide boahtá idja mas eai oidnojuvvo oainnáhusat, seavdnjatvuohta almmá einnostusaid haga. Profehtaid beaivváš luoitáda, beaivi sin birra šaddá seavdnjadin. 7 Dalle oaidnit šaddet heahpadii, ja einnosteaddjit adnojuvvojit bilkun. Buohkat gokčet skávžžáideaset, danin go Ipmil ii vástit. 8 Muhto Hearrá vuoigŋa lea deavdán mu fámuin, vuoigatvuođain ja givrodagain, vai mun čájehivččen Jakobii dan rihkkumiid ja Israelii dan suttu. 9 Gullet juo, dii Jakoba soga oaivámuččat, gullet, dii Israela ráđđejeaddjit! Dii vašuhehpet vuoigatvuođa ja dahkabehtet mohkkájin dan mii lea njuolgat. 10 Dii huksebehtet Siona varradaguiguin ja Jerusalema vearrivuođain. 11 Dán gávpoga oaivámuččat dubmejit duolgguid vuostá, dan báhpat berret mávssu oahpaheames, dan profehtat einnostit, jos ožžot bálkká. Dattetge sii mahkáš dorvvastit Hearrái ja dadjet: “Almma Hearrá lea minguin? Ii min sáhte deaividit lihkohisvuohta!” 12 Din dihte Sion jorgojuvvo bealdun, Jerusalem šaddá čievračopman ja tempelvárri vuovdiluvvá. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. ... Vis hele teksten
19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24Folket sa til Josva: « Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.» 25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. 26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom. 27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som Herren har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.