Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Суд на начальників 3Я тоді сказав: Послухайте ви, начальники (поколінь) Якова, й можновладці дому Ізраїлевого! Хіба не вам дбати про судочинство? | Griske høvdinger 3Jeg sa: Hør, Jakobs høvdinger, dere ledere i Israels hus! Var det ikke dere som skulle kjenne retten? |
2 Але ж ви ненавидите добро й любите зло! Ви здираєте з них ((Мого народу) ) шкіру й навіть їхні м’язи з їхніх костей! | 2 Men dere hater det gode og elsker det onde. Dere river huden av folk og kjøttet av beina deres. |
3 Ви пожираєте тіло мого народу, здираючи з них їхню шкіру і ламаючи їхні кості; ріжете їх на кусочки, наче для казана, і як м’ясо на смаженину. | 3 De eter kjøttet av folket mitt, huden flår de av dem, og beina deres knuser de. De brer det ut som i en gryte, som kjøttet i en kjele. |
4 Коли такі люди волатимуть до ГОСПОДА, Він не буде їм відповідати, а сховає тоді від них Своє обличчя, – настільки огидними вважатиме їхні вчинки. | 4 Når de så roper til Herren, svarer han dem ikke. På den tid skal han skjule ansiktet for dem, for de har gjort onde gjerninger. Mot de falske profetene |
5 Так говорить ГОСПОДЬ щодо пророків, котрі вводять в оману Мій народ. Поки вони мають що гризти зубами, то проголошують мир, але оголошують війну тим, хто нічого не кладе їм до рота. | 5 Så sier Herren om de profetene som fører folket mitt vill, som roper «fred» bare de får noe å tygge på, men lyser hellig krig mot dem som ikke gir dem munnen full: |
6 Через це ніч буде вам замість видіння, а темрява буде вам замість ворожіння. Сонце зайде над тими пророками, і потемніє над ними день. | 6 Derfor skal det bli natt for dere – uten syn, og mørke – uten spådom. Solen skal gå ned for profetene og dagen formørkes omkring dem. |
7 Осоромляться провидці, й вкриються ганьбою ворожбити! Усі вони закриють свої уста, тому що не буде відповіді від Бога. | 7 Da skal seerne bli til skamme og spåmennene til spott. Alle skal de skjule skjegget, for det kommer ikke svar fra Gud. |
8 Але я сповнений силою й ГОСПОДНІМ Духом, правосуддям і мужністю, аби сповістити Якову про його злочини, Ізраїлю – про його гріхи. | 8 Jeg, derimot, er full av styrke ved Herrens ånd, av rett og kraft, så jeg kan tale til Jakob om hans lovbrudd, til Israel om hans synd. Jerusalem skal falle |
9 Послухайте ж ви, начальники поколінь роду Якова, й старійшини дому Ізраїля, котрі відчуваєте огиду до правосуддя і викривляєте все пряме; | 9 Hør dette, dere høvdinger i Jakobs hus, dere ledere i Israels hus, dere som avskyr rettferd og gjør det rette kroket, |
10 адже ви будуєте Сіон на крові, Єрусалим – на злочинності. | 10 som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett! |
11 Його можновладці вимірюють справедливість хабаром, а його священики навчають за винагороду; його пророки ворожать за гроші, й, посилаючись на ГОСПОДА, говорять: Хіба ж посеред нас нема ГОСПОДА? Нещастя на нас не впаде! | 11 Høvdingene hennes dømmer for bestikkelser, prestene underviser for betaling, profetene spår for penger, og enda støtter de seg til Herren og sier: «Er ikke Herren midt iblant oss? Det hender ikke oss noe vondt.» |
12 Тому через вас Сіон переорють, як поле, – Єрусалим стане купою руїн, а Храмова гора – (порослими) лісом узвишшями. | 12 Derfor: Sion skal pløyes til åker, Jerusalem bli til ruiner og tempelberget til hauger dekket av skog. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
1Ein gong var han ein stad og bad. Då han var ferdig, sa ein av læresveinane til han: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine læresveinar.» 2Han svara: «Når de bed, skal de seia: Far! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. ... Vis hele teksten
1Ein gong var han ein stad og bad. Då han var ferdig, sa ein av læresveinane til han: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine læresveinar.» 2Han svara: «Når de bed, skal de seia: Far! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. 3Gjev oss kvar dag vårt daglege brød. 4Tilgjev oss våre synder, for vi òg tilgjev kvar den som står i skuld til oss. Og lat oss ikkje koma i freisting.»