Fredsfyrsten fra Betlehem
1 Men du, Betlehem, Efrata,
den ringeste blant ættene i Juda!
Fra deg lar jeg komme en mann
som skal være hersker over Israel.
Han har sitt opphav i gammel tid,
han er fra eldgamle dager.
2 Så lar Gud dem gå sine egne veier
inntil hun som skal føde, har født.
Da kommer resten av hans brødre
tilbake til Israels sønner.
3 Han skal stå og gjete i Herrens kraft,
med makt og myndighet fra Herren sin Gud.
Nå skal de bo i trygghet,
for hans velde når til jordens ender.
4 Han skal bringe fred.
og trer inn i våre borger,
da stiller vi imot dem
sju hyrder, ja, åtte fyrster.
5 De skal gjete Assurs land med sverd,
ja, Nimrods land med dragne våpen.»
når de kommer inn i vårt land
og trer inn over våre grenser.
Jakobs rest
6 Blant mange folk skal Jakobs rest
være som dugg fra Herren,
som en regnskur på gress.
De venter ikke på noen mann
og håper ikke på mennesker.
7 Blant folkeslagene blir Jakobs rest
– midt iblant mange folk –
som løven mellom skogens dyr,
som ungløven i saueflokker.
Den farer fram og tråkker ned,
den river i hjel, og ingen berger.
8 La din hånd være løftet
mot dine motstandere!
Må alle dine fiender ryddes ut!
Bort med alt fremmed!
9 Den dagen, lyder ordet fra Herren,
vil jeg utrydde dine hester
og gjøre ende på dine stridsvogner.
10 Byene i landet legger jeg øde,
alle dine festninger bryter jeg ned.
11 Trolldomsmidlene vil jeg ta fra deg,
og tegntydere skal du ikke lenger ha.
12 Dine gudebilder rydder jeg ut,
dine steinstøtter tar jeg bort.
Du skal ikke lenger bøye deg
og tilbe det du selv har laget.
13 Asjera-pælene river jeg opp,
og byene legger jeg øde.
14 I vrede og harme tar jeg hevn
over folkeslag som ikke vil høre.