Verop over Ninive
1 Ve den blodige byen,
full av svik og full av plyndring,
aldri mangler den bytte.
2 Svepesmell og larmende hjul,
hester i galopp og slingrende vogner,
3 ryttere angriper,
blinkende sverd og lynende spyd.
Mengder av drepte, hauger av lik,
ingen ende på døde kropper,
folk snubler i døde.
4 Det er fordi hun har drevet hor,
den vakre, trollkyndige horen
som slavebandt folkeslag med sitt hor
og stammer med sin trolldom.
5 Se, jeg kommer mot deg!
sier Herren over hærskarene.
Jeg løfter kjolen din over ansiktet på deg
og viser deg naken fram for folkeslag,
jeg viser din skam til kongeriker.
6 Jeg kaster skitt på deg,
vanærer deg
og viser deg fram.
7 Alle som ser deg, skal flykte
og si: «Ninive er ødelagt,
hvem synes synd på henne?»
Hvor finner jeg noen
som kan trøste deg?
Spottevise om Ninive
8 Er du bedre enn No-Amon,
som lå ved Nilen, med vann omkring,
med havet som voll
og vannet som mur?
9 Kusj og Egypt var hennes styrke,
en styrke uten grenser.
Put og libyerne ga henne hjelp.
10 Også hun måtte dra i eksil som fange.
Barna hennes ble knust
på alle gatehjørner,
de kastet lodd om stormennene,
de mektige ble lagt i lenker.
11 Også du skal drikke deg full.
Du skal skjule deg.
Også du skal søke vern mot fienden.
12 Alle festningene dine
er som fikentrær med tidlig frukt.
Blir de ristet, faller det fiken
i munnen på den som vil spise.
13 Se, krigsfolket hos deg er som kvinner.
Portene til landet skal stå vidåpne for fienden.
Ild skal fortære bommene dine.
14 Hent opp vann før du blir beleiret,
sett festningene i stand.
Tramp gjørme, tråkk leire,
ta mursteinsformen fram!
15 Der skal ilden fortære deg,
sverdet skal utrydde deg,
det eter som gresshopper.
Bli tallrike som gresshopper,
tallrike som sirisser!
16 Dine handelsmenn ble flere
enn stjernene på himmelen.
Gresshoppen åpner seg og flyr.
17 Vaktmennene dine er som sirisser,
skriverne ligner en gresshoppesverm
som slår seg ned på steingjerdet
når dagen blir kjølig.
Solen står opp, de flyr,
ingen vet hvor de er blitt av.
18 Du konge av Assur,
oppsynsmennene dine er trette,
stormennene legger seg ned.
Folket ditt er spredt over fjellene,
ingen samler dem inn.
19 Det er ingen helbredelse for sammenbruddet,
du er alvorlig såret.
Alle som får høre om deg,
klapper i hendene.
For hvem har ikke gang på gang
blitt rammet av din ondskap?