Ve den blodige byen!
1 Ve den blodige byen!
Den er full av løgn og vold,
aldri holder den opp å røve.
2 Hør svepesmell og larmende hjul,
galopperende hester og slingrende vogner,
3 ryttere som stormer fram.
Lynende sverd og blinkende spyd,
mengder av drepte, hauger av lik,
ingen ende på falne kropper
– en snubler over dem.
4 Og dette skjer
på grunn av all den utukt hun drev,
den fagre og trollkyndige skjøge.
Hun gjorde folkeslag til treller med sin utukt
og slavebandt stammer med sin trolldomskunst.
5 Se, jeg skal komme over deg,
lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
Jeg løfter skjørtet opp for ditt ansikt
og viser folkene din nakenhet
og rikene din skam.
6 Jeg kaster skitt på deg og vanærer deg
og stiller deg til skue.
7 Alle som ser deg, skal rømme fra deg
og si: «Ninive er herjet,
hvem har medynk med henne?»
Hvor skal jeg finne noen
til å trøste deg?
Spottevise om Ninive
8 Er du bedre enn No-Amon,
som lå ved Nilen, omgitt av vann,
som hadde havet til festningsvoll
og vannet som sin mur?
9 Byen fikk sin veldige styrke
fra Nubia og Egypt,
Put og Libya kom den til hjelp.
10 Folket der ble likevel bortført
og måtte gå i fangenskap.
Selv deres småbarn ble knust
på alle gatehjørnene.
Om adelsmenn ble det kastet lodd,
og alle stormenn ble lagt i lenker.
11 Også du skal bli drukken
så du går fra sans og samling.
Også du må søke vern mot fienden.
12 Alle dine festninger er
som fikentrær med tidligfrukt.
Så snart en rister dem, faller de ned
i munnen på den som vil spise dem.
13 Se, ditt krigsfolk er som kvinner.
Portene i landet ditt
er åpnet vidt for fienden.
Ild har fortært dine portbommer.
14 Øs opp vann før du beleires,
sett borgene i stand!
Tråkk mudder, stamp leire,
ta mursteinsformen fram!
15 Du skal fortæres av ild,
sverdet skal utrydde deg,
lik gresshoppelarven ete deg opp,
om dere er mange som gresshoppelarver,
tallrike som en gresshoppesverm!
16 Dine kjøpmenn er flere enn himmelens stjerner.
Larvene kaster hammen og flyr.
17 Dine oppsynsmenn er tallrike som gresshopper,
du har en sverm av skrivere.
De slår seg ned på muren
når dagen er blitt sval;
når solen renner, flyr de bort,
og ingen vet hvor de er.
18 Dine høvdinger blunder, Assurs konge,
dine stormenn sover.
Ditt folk er spredt på fjellene,
og ingen samler det inn.
19 Det fins ikke lindring for din skade,
ulegelig er ditt sår.
Alle som får høre om deg,
skal klappe i hendene.
For hvem har ikke gang på gang
blitt rammet av din ondskap?