Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Nahum

1 2 3

Neste kapittel >
1Budskap om Ninive. Boken med synene til Nahum fra Elkosj.
Herrens makt og godhet
     2 Herren er en nidkjær Gud som tar hevn.
           Herren tar hevn og er full av harme,
           Herren tar hevn over motstanderne,
          han holder fast på vreden mot fiendene.
          
   
 3 Herren er sen til vrede,
          hans makt er stor.
           Herren unnlater ikke å straffe.
          Gjennom virvelvind og storm går hans vei,
          skyer er støvet under hans føtter.
          
   
 4 Han truer havet og legger det tørt,
          alle elver tørker han ut.
          Nå visner Basan og Karmel,
          Libanons blomsterprakt visner bort.
          
   
 5 Fjellene skjelver for ham,
          høydene smelter.
          Jorden viker bort for hans ansikt,
          verden og alle som bor der.
          
   
 6 Hvem kan stå seg mot hans harme,
          hvem holder ut hans brennende vrede?
          Raseriet hans strømmer fram som ild.
          Foran ham blir klippene knust.
          
   
 7 Herren er god,
          et vern på nødens dag.
          Han tar seg av dem
          som søker tilflukt hos ham.
          
   
 8 Men med en voldsom flodbølge
          knuser han stedet hvor hun lå.
          Han jager sine fiender inn i mørket.
          
   
 9 Hvorfor legger dere planer mot Herren?
          Han skal knuse dere fullstendig.
          Nøden skal ikke komme en gang til.
          
   
10 Som sammenflettet tornekratt,
          som drukne drankere
          blir de fortært
          som knusktørr halm.

Ninive og Juda
    11 Fra deg gikk det ut
          en som tenkte ut ondt mot Herren,
          en ondskapens rådgiver.
          
   
12 Så sier Herren:
          Om de er aldri så sterke og mange,
          skal de likevel hugges ned og bli borte.
          Om jeg har plaget deg, Juda,
          skal jeg ikke plage deg mer.
          
   
13 For nå bryter jeg åket og tar det av deg,
          lenkene dine river jeg av.
          
   
14 Men om deg har Herren befalt
          at ingen etterslekt skal bære ditt navn.
          Fra gudshuset ditt vil jeg utrydde
          både utskårne og støpte gudebilder.
          Jeg gjør i stand en grav til deg,
          for du er uten verdi.
Neste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.