Nehemja ber for folket sitt
1 Ord av Nehemja, sønn av Hakalja.
Det var i måneden kislev i det tjuende året, mens jeg var i borgen Susa. 2 Da kom Hanani, en av brødrene mine, og noen menn fra Juda. Jeg spurte dem ut om de judeerne som hadde sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem. 3 De svarte: «De som har sluppet unna fangenskapet der i provinsen, er i stor ulykke og vanære. Muren rundt Jerusalem er brutt ned, og portene er brent opp.» 4 Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
5 Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg og holder dine bud. 6 La ditt øre lytte og øynene dine være åpne så du hører din tjeners bønn som jeg ber til deg nå, både dag og natt, for israelittene, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene som vi israelitter har gjort mot deg. Også jeg og mitt farshus har syndet. 7 Vi har handlet ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses. 8 Husk det du påla din tjener Moses: «Hvis dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene. 9 Men hvis dere vender om til meg og holder budene mine og lever etter dem, om dere så er drevet bort til himmelens grense, skal jeg samle dere derfra og bringe dere til det stedet som jeg har valgt til bolig for mitt navn.» 10 De er tjenerne dine og folket ditt, som du har fridd ut ved din store kraft og sterke hånd. 11 Å, Herre, la øret ditt lytte til bønnene fra tjeneren din og tjenerne dine, de som gjerne vil frykte ditt navn. La tjeneren din lykkes i dag, la ham finne barmhjertighet hos denne mannen!
Jeg var kongens munnskjenk da dette hendte.