Herren blir harm på Mirjam og Aron
1 En gang tok Mirjam og Aron til orde mot Moses på grunn av hans kusjittiske kone; for han hadde tatt seg en kone fra Kusj. 2 De sa: «Er det bare Moses Herren har talt med? Har han ikke talt med oss også?» Dette hørte Herren. 3 Men Moses var en svært ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden.
4 Med ett sa Herren til Moses og til Aron og Mirjam: «Gå ut til telthelligdommen, alle tre!» Alle tre gikk ut. 5 Da steg Herren ned i en skysøyle og stilte seg i åpningen til teltet. Han kalte på Aron og Mirjam, og begge kom fram. 6 Så sa Herren:
Hør mine ord!
Er det en profet hos dere?
I syn gir jeg meg til kjenne for ham,
i drømmer taler jeg til ham.
7 Slik er det ikke med min tjener Moses.
I hele mitt hus er han den mest betrodde.
8 Ansikt til ansikt snakker jeg med ham,
i klare syn, ikke i gåter,
Herrens skikkelse ser han.
Hvorfor var dere ikke redde
for å ta til orde mot min tjener Moses?
9 Herrens vrede flammet opp mot dem, og han gikk bort.
10 Da skyen trakk seg bort fra teltet, se, da var Mirjam angrepet av en hudsykdom, og huden hennes var som snø. Med det samme Aron snudde seg mot Mirjam, så han at hun var syk. 11 Han sa til Moses: «Herre, straff oss ikke for en synd vi gjorde i dårskap. 12 La ikke Mirjam være lik et dødt foster som er halvveis borttært når det kommer ut av mors liv!»
13 Moses ropte til Herren: «Gud, helbred henne!» 14 Men Herren svarte Moses: «Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, måtte hun ikke da ha båret skammen i sju dager? Hun skal stenges ute fra leiren i sju dager. Siden kan hun komme tilbake.» 15 Så ble Mirjam stengt ute fra leiren i sju dager, og folket brøt ikke opp før hun var tilbake. 16 Men da dro de videre fra Haserot og slo leir i Paran-ørkenen.