Vann fra klippen
1 Så kom hele Israels menighet til Sin-ørkenen. Det var i den første måneden, og de slo seg ned i Kadesj. Der døde Mirjam, og der ble hun gravlagt.
2 Men det var ikke vann til dem, og de samlet seg mot Moses og mot Aron. 3 Folket trettet med Moses og sa: «Hadde vi bare omkommet da brødrene våre omkom foran Herrens ansikt! 4 Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen så vi må dø her, både vi og våre husdyr? 5 Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt når dere bringer oss til dette elendige stedet, et sted hvor det verken finnes korn eller fiken, vinstokker eller granatepletrær og ikke vann å drikke?»
6 Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til åpningen i telthelligdommen. Der kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem, 7 og Herren sa til Moses: 8 «Ta staven og kall menigheten sammen, du og din bror Aron. Dere skal tale til klippen foran øynene på dem. Da skal den gi fra seg vann. Du skal få vann til å strømme ut til dem fra klippen. Slik skal du la folket og buskapen få drikke.»
9 Moses tok staven som lå foran Herrens ansikt, slik han hadde pålagt ham. 10 Han og Aron kalte forsamlingen sammen foran klippen og sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Tror dere vi kan få vann til å strømme ut til dere fra denne klippen?» 11 Så løftet Moses hånden og slo to ganger på klippen med staven sin. Da fosset vannet fram, og både folket og buskapen deres drakk.
12 Men Herren sa til Moses og Aron: «Dere trodde ikke på meg og helliget meg ikke foran øynene på israelittene. Derfor skal dere ikke få føre denne forsamlingen inn i landet som jeg har gitt dem.»
13 Dette er Meriba-kilden, hvor israelittene trettet med Herren, og hvor han viste at han er hellig.
Israel får ikke dra gjennom Edom
14 Fra Kadesj sendte Moses budbærere til kongen i Edom: «Så sier din bror Israel: Du vet hvor mange vanskeligheter vi har møtt. 15 Fedrene våre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Men egypterne mishandlet oss og våre fedre. 16 Da ropte vi til Herren, og han hørte våre rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by som ligger ved grensen til ditt land. 17 La oss få dra gjennom landet ditt! Vi skal ikke gå gjennom åkrer eller vinmarker og ikke drikke vann av brønnene. Vi skal følge kongsveien og ikke ta av verken til høyre eller til venstre før vi har krysset landområdet ditt.»
18 Men svaret fra Edom var: «Du får ikke dra gjennom hos meg. Gjør du det, kommer jeg ut og møter deg med sverd.» 19 Da sa israelittene til ham: «Vi skal følge hovedveien, og dersom jeg eller buskapen min drikker av vannet som er ditt, skal vi betale for det. Det er ingen stor sak, jeg vil bare få dra gjennom til fots.» 20 Men han svarte: «Du får ikke dra gjennom!» Og Edom dro ut mot dem med en tungt bevæpnet hær og med sterk hånd. 21 Edom nektet Israel å dra gjennom hans land, og Israel bøyde av.
Aron dør
22 Så brøt de opp fra Kadesj, og hele Israels menighet kom til fjellet Hor. 23 Herren talte til Moses og Aron på fjellet Hor, ved grensen til Edom-landet. Han sa: 24 «Nå skal Aron bli forent med sitt folk. Han får ikke komme inn i landet jeg har gitt israelittene, for dere satte dere opp mot det jeg sa ved Meriba-kilden. 25 Ta Aron og hans sønn Elasar og før dem opp på fjellet Hor. 26 Ta presteklærne av Aron og kle dem på Elasar, sønnen hans! For der skal Aron bli forent med sitt folk og dø.»
27 Moses gjorde som Herren hadde pålagt ham. Mens hele menigheten så på, steg de opp på fjellet Hor. 28 Moses tok presteklærne av Aron og kledde Elasar, hans sønn, med dem. Så døde Aron der oppe på toppen av fjellet. Da Moses og Elasar kom ned igjen, 29 forsto hele menigheten at Aron var død. Og hele Israels hus gråt over Aron i tretti dager.