Moses får vann fra berget
1 I den første måneden kom israelittene i samlet flokk til Sin-ørkenen, og de slo seg ned i Kadesj. Der døde Mirjam, og der ble hun gravlagt.
2 Da folket ikke hadde vann, slo de seg sammen mot Moses og Aron. 3 De trettet med Moses og sa: «Å, om vi bare hadde omkommet likesom våre landsmenn omkom for Herrens åsyn! 4 Hvorfor har dere ført Herrens folk ut i denne ørkenen når vi må dø her og våre husdyr med oss? 5 Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt, når dere lar oss komme til dette elendige stedet, et sted hvor det verken fins korn eller fiken, vintrær eller granatepletrær, ja, ikke engang drikkevann?»
6 Moses og Aron kom seg bort fra folkemengden og gikk til inngangen i møteteltet. Der kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem, 7 og Herren sa til Moses: 8 «Ta denne staven! Så skal du og din bror Aron kalle menigheten sammen og tale til berget mens de ser på. Da skal det gi fra seg vann. Slik skal dere få vannet til å strømme fram fra berget og la folket og buskapen få drikke.»
9 Moses gjorde som Herren sa. Han tok staven som lå foran Herrens åsyn. 10 Han og Aron kalte folket sammen foran berget og sa til dem: «Hør nå, dere trassige menn! Tror dere vi kan få vann til å strømme fram for dere fra dette berget?» 11 Så løftet Moses hånden og slo to ganger på berget med staven sin. Da strømmet det ut så mye vann at både folket og buskapen fikk drikke.
12 Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og ikke æret meg som den hellige for israelittenes øyne, derfor skal dere ikke få føre dette folket inn i det landet jeg har gitt dem.»
13 Dette var Meriba-kilden, hvor israelittene trettet med Herren, og hvor han åpenbarte sin hellighet for dem.
Israel får ikke dra igjennom Edom
14 Fra Kadesj sendte Moses bud til kongen i Edom: «Så sier Israel, din frende: Du vet hvor mye strev og møye vi har hatt. 15 Våre fedre drog ned til Egypt og bodde der i lang tid. Men egypterne fór hardt fram mot oss og våre fedre. 16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Og nå er vi i Kadesj, et sted som ligger like ved grensen til ditt land. 17 La oss da få dra gjennom landet ditt! Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård og ikke drikke vann av brønnene. Vi skal følge kongsveien og ikke ta av til høyre eller venstre før vi er kommet gjennom landet ditt!»
18 Men kongen i Edom svarte: «Du får ikke dra igjennom mitt land. Ellers møter jeg deg med sverd i hånd.» 19 Da sa israelittene til ham: «Vi vil holde oss på landeveien, og dersom vi eller buskapen vår drikker av vannet som tilhører deg, skal jeg gi deg betaling for det. Det er ikke stort jeg ber om. Jeg vil bare gå gjennom landet til fots.» 20 Men kongen svarte: «Nei, du får ikke gå igjennom!» Og edomittene rykket ut mot dem med en stor og velvæpnet hær. 21 Siden kongen i Edom nektet israelittene å dra igjennom hans land, bøyde de av og gikk utenom.
Arons død
22 Israelittene brøt opp fra Kadesj og kom i samlet flokk til fjellet Hor. 23 Der, ved grensen mot Edom-landet, sa Herren til Moses og Aron: 24 Nå skal Aron gå til sine fedre. Han får ikke komme inn i det landet jeg har gitt israelittene; for dere var ulydige mot meg ved Meriba-kilden. 25 Ta Aron og hans sønn Elasar med deg opp på Hor-fjellet. 26 Ta så presteklærne av Aron og ta dem på hans sønn Elasar! For der skal Aron dø og gå til sine fedre.
27 Moses gjorde som Herren sa. Mens hele menigheten så på, steg de opp på Hor-fjellet. 28 Moses tok presteklærne av Aron og lot hans sønn Elasar ta dem på. Så døde Aron der oppe på toppen av fjellet. Da Moses og Elasar kom ned igjen, 29 skjønte hele menigheten at Aron var død. Og hele Israels-ætten holdt sørgehøytid over Aron i tretti dager.