Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Obadja

1


Dommen over Edom
1Dette er Obadjas syner.
        Så sier Herren Gud om Edom:
        En tidende har vi hørt fra Herren,
        et bud er sendt ut blant folkene:
        «Stå opp, la oss reise oss til strid mot Edom!»
   
 2 Se, liten gjør jeg deg blant folkene,
        dypt foraktet skal du være.
   
 3 Ditt hjertes hovmod har narret deg,
        du som bor i fjellkløfter
        og har ditt tilhold i høydene,
        du som tenker med deg selv:
        Hvem kan styrte meg til jorden?
   
 4 Om du bygger høyt som ørnen,
        ja, legger ditt rede blant stjernene,
        så vil jeg styrte deg ned derfra,
        lyder ordet fra Herren.
   
 5 Om det kom tyver til deg
        eller røvere om natten
        – å, hvor du blir herjet –
        ville de da stjele mer enn de trengte?
        Om du hadde høstfolk i din vingård,
        ville de da ikke la det bli
        en etterhøst tilbake?
   
 6 Å, hvor Esau er blitt ransaket,
        hans skjulte skatter oppsporet!
   
 7 Dine paktsfeller driver deg like til grensen.
        Folk du hadde fred med, har sviktet deg;
        de har fått overtaket på deg.
        De som spiste av ditt brød,
        har satt snarer for deg og sier:
        «Han har ingen forstand.»
   
 8 Den dagen vil jeg sannelig
        utrydde de vise fra Edom
        og de kloke fra Esaus fjell,
        lyder ordet fra Herren.
   
 9 Dine krigere, Teman, skal lammes av redsel,
        hver eneste mann skal bli drept
        og ryddes bort fra Esaus fjell.
   
10 For ditt voldsverk mot Jakob, din bror,
        skal du skjules av skam.
        Du skal utryddes for alltid.
   
11 Den dagen du holdt deg borte,
        den dagen fremmede røvet hans gods,
        da utlendinger gikk inn i hans port
        og kastet lodd om Jerusalem,
        da var også du som en av dem.
   
12 Du skulle ikke ha sett med fryd
        på din bror da ulykken rammet ham,
        ikke gledet deg over judeerne
        den dagen de gikk til grunne,
        og ikke brukt så store ord
        den tid de var i nød.
   
13 Du skulle ikke ha trengt inn
        i porten til mitt folk på ulykkesdagen.
        Du skulle slett ikke ha gledet deg
        over det de led på ulykkesdagen,
        og ikke strakt hånden ut
        for å ta deres rikdom på ulykkesdagen.
   
14 Du skulle ikke ha stått ved veiskillene
        og hogd ned dem som prøvde å komme unna,
        og ikke utlevert dem som slapp fra det
        den dagen folket var i nød.
   
15 For Herrens dag er nær
        over alle folkeslagene;
        som du har gjort, skal det gjøres med deg.
        Gjengjeldelsen kommer over ditt hode.

Israels gjenreisning
16 Som dere drakk på mitt hellige fjell,
        skal alle folkene stadig drikke.
        De skal drikke i fulle drag
        og bli som om de aldri hadde vært til.
   
17 Men de som har sluppet unna,
        skal holde til på Sion-fjellet,
        og det skal være en helligdom.
        Jakobs ætt skal ta
        sin eiendom tilbake.
   
18 Jakobs ætt skal bli en ild
        og Josefs ætt en flamme.
        Men Esaus ætt skal bli til halm,
        som settes i brann og fortæres.
        Av Esaus ætt blir ingen tilbake.
        Herren har talt.

   
19 De som bor i Negev, skal innta Esaus fjell; og de som bor i Sjefela, skal ta Filisterlandet. De skal erobre Efraim-bygdene og Samaria-bygdene, og Benjamin skal ta Gilead. 20 De bortførte av israelittenes hær skal innta kanaaneernes land helt til Sarepta, og de landflyktige fra Jerusalem, som er i Sefarad, skal innta byene i Negev. 21 De som er reddet, skal stige opp på Sion-fjellet og holde dom over Esaus fjell-land. Og riket skal høre Herren til.
   

05. oktober 2022

Dagens bibelord

Salmene 106,43–48

Les i nettbibelen

43Mange ganger fridde han dem ut, likevel trosset de ham med sine planer og gikk under i synd. 44Men han så til dem i nøden da han hørte dem rope. 45Han husket pakten med dem og viste medynk i sin store kjærlighet. ... Vis hele teksten

43Mange ganger fridde han dem ut, likevel trosset de ham med sine planer og gikk under i synd. 44Men han så til dem i nøden da han hørte dem rope. 45Han husket pakten med dem og viste medynk i sin store kjærlighet. 46Så lot han dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem som fanger. 47Frels oss, Herre, vår Gud, sank oss inn fra folkene så vi kan prise ditt hellige navn og uredde lovsynge deg. 48Velsignet er Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen! Halleluja!