Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| Neste kapittel > |
FØRSTE SAMLING (Kap. 1–9) 1 Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel. 2 Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, 3 til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, 4 til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. 5 Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke 6 så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. 7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom. Slå ikke følge med syndere 8 Lytt, min sønn, til din fars formaning, forkast ikke rettledning fra din mor! 9 For det er en vakker krans om hodet, et kjede som pryder halsen din. 10 Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg, 11 om de sier: «Bli med oss, vi legger oss på lur etter blod, vi setter feller for uskyldige uten grunn. 12 Som dødsriket sluker vi dem levende og hele, lik dem som går i graven. 13 Alle slags kostbarheter skal vi få tak i, fylle våre hus med røvet gods. 14 Våg du lykken din hos oss, så skal vi ha felles kasse.» 15 Slå ikke følge med dem, min sønn, sett ikke foten på deres stier! 16 Foten deres løper lett etter det som er ondt, og de er snare til å utøse blod. 17 For det er nytteløst å spenne ut nettet mens fuglene ser det. 18 Men de ligger på lur etter sitt eget blod, de setter feller for seg selv. 19 Slik går det med alle som jakter på vinning, den tar livet av sin eier. Visdommen roper på gaten 20 Visdommen roper høyt på gaten, lar stemmen lyde på alle torg. 21 Hun roper ut midt i larmen, tar til orde ved byportene: 22 Dere uvitende, hvor lenge skal dere elske uvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dårene hate kunnskap? 23 Vend dere hit når jeg taler til rette! Da lar jeg min pust strømme ut til dere og kunngjør ordene mine for dere. 24 Jeg ropte, men dere ville ikke høre, strakte hånden ut, men ingen lyttet. 25 Dere kastet alle mine råd til side, ville ikke lytte da jeg talte til rette. 26 Derfor skal jeg le når ulykken rammer, og spotte når dere blir slått av redsel, 27 når redsel kommer som et uvær og ulykke som en storm, når nød og trengsel kommer over dere. 28 Da skal de rope, men jeg svarer ikke, de skal lete, men ikke finne meg. 29 For de hatet kunnskap, de valgte ikke å frykte Herren, 30 de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette. 31 Derfor skal de smake frukten av sin ferd, bli mette av sine egne planer. 32 Den uvitende vender seg bort og mister livet, dåren er sorgløs og går til grunne. 33 Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt. Visdommen som vern mot det onde 2Min sønn, om du tar imot mine ord og gjemmer budene mine hos deg 2 så ditt øre lytter til visdom, og du åpner hjertet for forstand, 3 ja, om du kaller på innsikt og roper høyt etter forstand, 4 om du søker etter den som etter sølv, leter som etter en skatt, 5 da skal du lære å frykte Herren, finne ut hva det er å kjenne Gud. 6 For det er Herren som gir visdom; kunnskap og forstand går ut fra hans munn. 7 Han samler opp klokskap til de rettskafne, er et skjold for den som er hel i sin ferd. 8 Han verner rettens stier og vokter veien hans trofaste går. 9 Da vil du forstå ærlighet, rettferd og rett, alle gode veier. 10 Visdom skal komme inn i ditt hjerte, kunnskap skal gi deg glede, 11 omtanke skal vokte deg, forstand bevare deg 12 og berge deg fra de ondes vei, fra dem som taler svikefullt, 13 fra dem som forlater de rette stiene og vandrer på mørke veier. 14 De gleder seg når de gjør ondt, jubler over det som er ondt og vrangt. 15 Krokete er stiene deres, de går på ville veier. 16 Visdommen skal fri deg fra en annen kvinne, en fremmed kvinne med glatte ord, 17 hun som har sviktet sin ungdoms venn og glemt pakten med sin Gud. 18 Hennes hus synker ned i døden, til dødningene fører hennes veier. 19 De som går inn til henne, vender aldri tilbake, de når ikke fram til livets stier. 20 Derfor skal du gå der de gode ferdes, og holde deg på de rettferdiges stier. 21 For de rettskafne skal bo i landet, den som er hel, skal få være der. 22 Men de urettferdige skal utryddes av landet, de svikefulle rives bort. Troskap mot Herren og hans bud 3Min sønn, glem ikke min rettledning, ta vare på mine bud i hjertet! 2 For de gir deg mange år og et langt liv og overflod av fred. 3 Gi aldri slipp på godhet og troskap! Bind dem om halsen, skriv dem på hjertets tavle! 4 Da får Gud og mennesker velvilje for deg og ser at du er forstandig. 5 Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! 6 Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne. 7 Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vend deg bort fra det onde! 8 Det blir til helse for kroppen, en styrkedrikk for marg og bein. 9 Gi Herren ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling. 10 Da skal din matbod fylles opp, pressekummene renner over av ny vin. 11 Min sønn, forakt ikke Herrens formaning, mist ikke motet når han refser. 12 For den Herren elsker, refser han, slik en far gjør med en sønn han har kjær. Visdommen er et livets tre 13 Salig er den som finner Visdommen og vinner forstand! 14 For mer er hun verdt enn sølv, hun gir bedre vinning enn gull. 15 Hun er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som henne. 16 Langt liv holder hun i sin høyre hånd, i sin venstre rikdom og ære. 17 På veiene hennes er det herlig å vandre, alle hennes stier fører til fred. 18 Et livets tre er hun for dem som holder fast ved henne, lykkelige er de som støtter seg til henne. 19 Med visdom grunnla Herren jorden, han grunnfestet himmelen med forstand. 20 Ved kunnskapen hans ble dypene åpnet, og skyene lar duggen dryppe. 21 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne! 22 De skal være til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. 23 Da kan du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe. 24 Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt. 25 Du blir ikke redd for uventet fare når ødeleggelsen kommer for de urettferdige. 26 For Herren skal være ved din side, han skal vokte foten din for snaren. Den gode nabo 27 Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake fra den som har rett på det. 28 Om du har noe, si ikke da til din neste: «Kom tilbake i morgen, så skal du få!» 29 Legg ikke onde planer mot din neste, som tror det er trygt å være naboen din. 30 Trett ikke med noen uten grunn når han ikke har gjort deg noe ondt. 31 Misunn ikke en voldsmann! Hans veier må du aldri velge. 32 For Herren avskyr den som er falsk, men taler fortrolig med de rettskafne. 33 Herren forbanner de urettferdiges hus, men velsigner de rettferdiges bolig. 34 Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nåde. 35 De vise arver ære, men dårer må bære sin skam. Sett Visdommen høyt 4Hør etter, barn, når far formaner, lytt, så dere vinner forstand! 2 God er den lærdommen jeg gir dere. Forkast ikke min rettledning! 3 Da jeg var barn hjemme hos far, en sart liten gutt, den eneste hos mor, 4 da lærte han meg: «Ditt hjerte skal holde fast ved mitt ord, hold budene mine, så skal du leve! 5 Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt! Glem ikke ordene fra min munn, snu deg ikke bort fra dem. 6 Forlat ikke Visdommen, så vokter hun deg, elsk henne, så verner hun deg. 7 Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt med alt du eier! 8 Sett henne høyt, så løfter hun deg. Ta henne i favn, så bringer hun deg ære. 9 Hun setter en vakker krans på hodet ditt og gir deg en praktfull krone.» Lysets og mørkets vei 10 Hør, min sønn, ta imot mine ord, så blir dine leveår mange. 11 Jeg lærer deg visdommens vei og fører deg på de rette stier. 12 Når du går, skal ingenting hindre din fot, når du løper, skal du ikke snuble. 13 Hold fast ved formaningen, slipp den ikke, ta vare på den, for den er ditt liv. 14 Følg ikke stien urettferdige går, slå ikke inn på de ondes vei! 15 Sky den og gå ikke på den, vend deg fra den og gå utenom! 16 De urettferdige får ikke sove om de ikke har gjort noe ondt. Har de ikke fått noen til å falle, mister de nattesøvnen. 17 Urett er brødet de spiser, vold er vinen de drikker. 18 De rettferdiges sti er som morgenlyset, som stadig vokser til dagen kommer. 19 De urettferdiges vei er som svarte natten, de vet ikke hva de kan snuble i. Bevar ditt hjerte 20 Min sønn, lytt når jeg taler, vend øret til mine ord! 21 Slipp dem aldri av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte! 22 De er liv for den som finner dem, og gir hele kroppen helse. 23 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. 24 La aldri munnen tale falske ord, hold leppene borte fra svik! 25 Ha øynene rettet framover, fest blikket på det som ligger foran! 26 Gjør stien jevn der foten skal gå, da blir alle dine veier trygge. 27 Vik ikke av til høyre eller venstre, hold foten borte fra det onde! |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mai 2023
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. ... Vis hele teksten
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. 7Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9Synden er at de ikke tror på meg. 10Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. ... Vis hele teksten
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. 7Men eg seier dykk som sant er: Det er det beste for dykk at eg går bort. For går ikkje eg bort, kjem ikkje Talsmannen til dykk. Men går eg bort, skal eg senda han til dykk. 8Og når han kjem, skal han gå i rette med verda og visa henne kva synd er, kva rettferd er, og kva dom er: 9Synda er at dei ikkje trur på meg. 10Rettferda er at eg går til Far, og de ser meg ikkje lenger. 11Dommen er at han som herskar over denne verda, er dømd.
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. ... Vis hele teksten
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. 7Muhto mun cealkkán didjiide duohtavuođa: Didjiide lea ávkin ahte mun manan eret. Jos mun in mana, de Bealušteaddji ii sáhte boahtit din lusa. Muhto go mun lean mannan, de mun vuolggahan su din lusa, 8ja son boahtá ja čájeha máilbmái mii lea suddu, mii vanhurskkisvuohta ja mii duopmu. 9Suddu lea das ahte olbmot eai oskko munnje, 10vanhurskkisvuohta boahtá albmosii das ahte mun manan Áhči lusa ehpetge dii oainne šat mu, 11ja duopmu lea das ahte dán máilmmi ráđđejeaddji lea dubmejuvvon.