Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
14Den vise kvinnen bygger sitt hus,
          den dumme river det ned med egne hender.
          
   
 2 Den som går rett fram, frykter Herren,
          den som går krokveier, forakter ham.
          
   
 3 I den dummes munn skyter hovmod fram,
          men for de vise er leppene et vern.
          
   
 4 Uten okser er krybben tom,
          men med sterke stuter følger stor avling.
          
   
 5 Et troverdig vitne lyver ikke,
          men falske vitner farer med løgn.
          
   
 6 En spotter søker visdom, men finner den ikke,
          for den kloke er det lett å få kunnskap.
          
   
 7 Hold deg borte fra dåren,
          du får ikke kunnskap fra leppene hans.
          
   
 8 Den klokes visdom er å kjenne sin vei,
          dårers dumhet er å narre seg selv.
          
   
 9 Den dumme taler hånlig om skyld,
          blant de rettskafne rår velvilje.
          
   
10 Hjertet kjenner sin egen sorg,
          ingen fremmed er med det i gleden.
          
   
11 De urettferdiges hus blir lagt øde,
          men det blomstrer i de rettskafnes telt.
          
   
12 En vei som synes å være den rette,
          kan likevel ende i døden.
          
   
13 Selv når en ler, kan hjertet lide
          og gleden ende med sorg.
          
   
14 Den troløse blir mett av sin egen ferd
          og den gode av sine gjerninger.
          
   
15 Den troskyldige tror alt som blir sagt,
          den kløktige gir akt på sine skritt.
          
   
16 Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det,
          dåren er overmodig og selvsikker.
          
   
17 Den som er bråsint, gjør dumme ting,
          den som legger onde planer, blir hatet.
          
   
18 De troskyldiges lodd er dumhet,
          de kløktige blir kronet med kunnskap.
          
   
19 De onde må bøye seg for de gode
          og de urettferdige ved de rettferdiges porter.
          
   
20 Selv av sin neste blir den fattige hatet,
          mange er de som elsker den rike.
          
   
21 Synd gjør den som forakter sin neste,
          salig er den som viser medynk med de fattige.
          
   
22 De som tenker ut ondt, farer alltid vill,
          de som har godt i sinne, møter godhet og troskap.
          
   
23 Alt strev fører vinning med seg,
          tomt snakk gir bare tap.
          
   
24 Rikdom er de vises krone,
          dårenes dumhet er og blir dumhet.
          
   
25 Et sannferdig vitne berger liv,
          den som farer med løgn, er en sviker.
          
   
26 Å frykte Herren er et sikkert vern,
          der kan også barna søke tilflukt.
          
   
27 Å frykte Herren er en kilde til liv
          slik at en vender seg bort fra dødens snarer.
          
   
28 Å ha mye folk er til heder for kongen,
          mangel på folk blir fyrstens fall.
          
   
29 Den som er sen til vrede, har stor innsikt,
          den bråsinte viser hvor dum han er.
          
   
30 Et friskt hjerte gir kroppen liv,
          sjalusi er som verk i knoklene.
          
   
31 Den som undertrykker den svake, håner hans skaper,
          den som hjelper den fattige, gir Gud ære.
          
   
32 Den urettferdige felles av sin egen ondskap,
          selv i døden finner den rettferdige tilflukt.
          
   
33 I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned,
          men blant dårer er hun ukjent.
          
   
34 Rettferdighet løfter et folkeslag,
          men synd er en skam for folkene.
          
   
35 En forstandig tjener vinner kongens velvilje,
          en udugelig rammes av hans harme.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.