En manns ord er som dypt vann
1 En einstøing følger sin egen lyst,
med stort hell ypper han strid.
2 Dåren bryr seg ikke om innsikt,
han vil bare vise hva han tenker selv.
3 Med ugudelig mann følger ringeakt,
og med skam følger spott.
4 En manns ord er som dypt vann,
og visdommens kilde er lik
en bekk som veller fram.
5 Det er ille å holde med skyldig mann
og drive den rettferdige bort fra retten.
6 Dårens lepper volder strid,
og hans munn roper etter riset.
7 Dårens munn er til skade for ham selv,
og leppene er en felle for ham.
8 Baktalerens ord er som lekre retter,
de synker ned i kroppen.
9 Den som er lat i sitt arbeid,
er en bror av ham som ødelegger.
10 Herrens navn er et festningstårn,
den rettferdige løper dit og blir berget.
11 Den rikes gods er hans faste borg,
i hans tanke er det som en kneisende mur.
12 Før mannen faller, er han stolt i hjertet,
forut for ære går ydmykhet.
13 At noen svarer før han har hørt,
er dumt og til skam for ham.
14 Motet holder mannen oppe i sykdom,
men motløshet, hvem kan bære den?
15 Den kloke skaffer seg kunnskap,
de vise legger vinn på å høre og lære.
16 Gaver åpner vei for mannen
og fører ham fram for de store.
17 Den som taler først i en sak, har rett
inntil motparten kommer og gransker hans ord.
18 Loddkasting gjør ende på tretter,
den avgjør strid mellom mektige menn.
19 Når en bror har lidd urett,
er han verre å vinne enn en festning;
å trette med ham er som bom for en borg.
20 Magen blir mett av munnens frukt,
av det som leppene bærer fram.
21 Tungen har makt over død og liv,
og de som gjerne bruker den, får nyte dens frukt.
22 Den som finner en kone, finner lykken;
han har fått velvilje hos Herren.
23 Den fattige kommer med ydmyk bønn,
den rike svarer med harde ord.
24 Det kan gå galt med en mann som har venner,
men det fins venner mer trofaste enn en bror.