Visdommen som vern mot det onde
1 Min sønn, om du tar imot mine ord
og gjemmer budene mine hos deg
2 så ditt øre lytter til visdom,
og du åpner hjertet for forstand,
3 ja, om du kaller på innsikt
og roper høyt etter forstand,
4 om du søker etter den som etter sølv,
leter som etter en skatt,
5 da skal du lære å frykte Herren,
finne ut hva det er å kjenne Gud.
6 For det er Herren som gir visdom;
kunnskap og forstand går ut fra hans munn.
7 Han samler opp klokskap til de rettskafne,
er et skjold for den som er hel i sin ferd.
8 Han verner rettens stier
og vokter veien hans trofaste går.
9 Da vil du forstå ærlighet, rettferd og rett,
alle gode veier.
10 Visdom skal komme inn i ditt hjerte,
kunnskap skal gi deg glede,
11 omtanke skal vokte deg,
forstand bevare deg
12 og berge deg fra de ondes vei,
fra dem som taler svikefullt,
13 fra dem som forlater de rette stiene
og vandrer på mørke veier.
14 De gleder seg når de gjør ondt,
jubler over det som er ondt og vrangt.
15 Krokete er stiene deres,
de går på ville veier.
16 Visdommen skal fri deg fra en annen kvinne,
en fremmed kvinne med glatte ord,
17 hun som har sviktet sin ungdoms venn
og glemt pakten med sin Gud.
18 Hennes hus synker ned i døden,
til dødningene fører hennes veier.
19 De som går inn til henne, vender aldri tilbake,
de når ikke fram til livets stier.
20 Derfor skal du gå der de gode ferdes,
og holde deg på de rettferdiges stier.
21 For de rettskafne skal bo i landet,
den som er hel, skal få være der.
22 Men de urettferdige skal utryddes av landet,
de svikefulle rives bort.