1 Når du sitter til bords med en hersker,
tenk nøye over hvem du har foran deg,
2 og sett en kniv på strupen
hvis matlysten blir for stor.
3 Ha ikke lyst på de lekre rettene hans,
for det er svikefull kost.
4 Slit deg ikke ut for å bli rik!
Hold opp med det, forstandig som du er.
5 Når du ser etter rikdommen, er den borte,
brått får den vinger
og flyr mot himmelen som en ørn.
6 Spis ikke mat hos en som er gjerrig,
ha ikke lyst på de lekre rettene hans.
7 For slik han tenker i sitt indre, slik er han.
Han sier nok til deg: «Spis og drikk»,
men hans hjerte er ikke med deg.
8 Den biten du har spist, må du kaste opp igjen;
dine vennlige ord er bortkastet.
9 Snakk ikke til en dåre,
han forakter dine kloke ord.
10 Flytt ikke gamle grensesteiner,
gå ikke inn på farløses grunn!
11 For de har en sterk løsningsmann,
og han skal føre saken deres mot deg.
12 Åpne ditt hjerte for formaning
og øret for forstandige ord!
13 La ikke gutten mangle formaning!
Gir du ham ris, skal han ikke dø.
14 Når du slår ham med riset,
berger du ham fra dødsriket.
15 Min sønn, når du har visdom i hjertet,
blir det også glede i mitt hjerte.
16 Nyrene mine jubler
når leppene dine sier det som er rett.
17 Ditt hjerte skal ikke misunne syndere,
men alltid med iver frykte Herren!
18 Da har du en fremtid,
ditt håp er ikke forbi.
19 Hør nå, min sønn, og bli vis,
led hjertet inn på rette veier!
20 Vær ikke blant dem som drikker seg fulle på vin
og fråtser i kjøtt.
21 For drankeren og fråtseren blir fattige,
den søvndrukne blir kledd i filler.
22 Hør på din far, som ga deg livet,
se ikke ned på din gamle mor!
23 Kjøp deg sannhet og selg den ikke,
kjøp visdom, formaning og innsikt!
24 En far jubler høyt over en rettferdig sønn,
den som får en vis sønn, gleder seg.
25 La din far og din mor glede seg,
la henne som fødte deg, juble!
26 Gi meg ditt hjerte, min sønn,
la øynene se med glede på mine veier!
27 En hore er en dyp grav,
en fremmed kvinne er en trang brønn.
28 Ja, hun ligger på lur som en røver
og øker tallet på troløse menn.
29 Hvem roper akk, hvem roper ve,
hvem må krangle, og hvem må klage?
Hvem har uten grunn fått sår,
og hvem har sløve øyne?
30 Jo, de som sitter lenge oppe over vinen,
de som kommer for å smake på kryddervinen.
31 Se ikke på vinen, hvor rød den er,
hvordan den funkler i begeret,
og hvor lett den renner ned.
32 Til sist biter den som en slange,
den hugger som en orm.
33 Da ser dine øyne underlige ting,
og hjertet snakker tull og tøv,
34 som om du var midt ute på havet
og sov høyt oppe i riggen.
35 «De slo meg, men det gjorde ikke vondt.
De banket meg, men jeg merket det ikke.
Når skal jeg våkne?
Jeg vil ha mer å drikke!»