Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Visdommen roper 8Hør, Visdommen roper, forstanden løfter sin røst. 2 Visdommen stiller seg på toppen av høydene, ved veien, der stiene møtes. 3 Ved portene i byen, der folk går inn, roper hun høyt: 4 Dere menn, jeg roper til dere, min røst når ut til menneskene. 5 Lær klokskap, dere uerfarne, få forstand i hjertet, dere dårer! 6 Hør, jeg taler om det som er edelt, fra mine lepper kommer ærlige ord. 7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr urett. 8 Hvert ord fra min munn taler om rettferd, de er ikke svikefulle og falske. 9 De er gode for den som forstår, og rette for den som finner kunnskap. 10 Ta imot min formaning heller enn sølv, og kunnskap framfor utsøkt gull. 11 For Visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun. 12 Jeg, Visdommen, bor sammen med klokskap; kunnskap og omtanke finnes hos meg. 13 Å frykte Herren er å hate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, den onde vei og all svikefull tale. 14 Råd og klokskap hører meg til, jeg er innsikt, jeg har styrke. 15 Ved meg hersker konger, og fyrster fastsetter hva som er rett. 16 Ved meg rår fyrster og stormenn, alle som styrer rettferdig. 17 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg. 18 Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom. 19 Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. 20 Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier. 21 Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres. Visdommens opphav 22 Herren bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider. 23 Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til. 24 Jeg ble født da dypene ikke fantes og de vannrike kildene ikke var til. 25 Før fjellene var satt på plass, før høydene ble jeg født. 26 Han hadde ennå ikke laget jorden og marken og landjordens første støvkorn. 27 Jeg var der da han grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet, 28 da han ga kraft til skyene der oppe og kildene i dypet fikk styrke, 29 da han satte grense for havet så vannet stanset der han befalte, da han risset opp jordens grunnvoller. 30 Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. 31 Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene. 32 Så hør nå på meg, barn! Salige er de som følger mine veier. 33 Hør på formaningen og bli vise, forakt den ikke! 34 Salig er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved dørene mine og holder vakt ved portene mine. 35 For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos Herren. 36 Men den som ikke finner meg, skader sin sjel. Alle som hater meg, elsker døden. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mai 2023
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. ... Vis hele teksten
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. 7Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9Synden er at de ikke tror på meg. 10Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. ... Vis hele teksten
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. 7Men eg seier dykk som sant er: Det er det beste for dykk at eg går bort. For går ikkje eg bort, kjem ikkje Talsmannen til dykk. Men går eg bort, skal eg senda han til dykk. 8Og når han kjem, skal han gå i rette med verda og visa henne kva synd er, kva rettferd er, og kva dom er: 9Synda er at dei ikkje trur på meg. 10Rettferda er at eg går til Far, og de ser meg ikkje lenger. 11Dommen er at han som herskar over denne verda, er dømd.
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. ... Vis hele teksten
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. 7Muhto mun cealkkán didjiide duohtavuođa: Didjiide lea ávkin ahte mun manan eret. Jos mun in mana, de Bealušteaddji ii sáhte boahtit din lusa. Muhto go mun lean mannan, de mun vuolggahan su din lusa, 8ja son boahtá ja čájeha máilbmái mii lea suddu, mii vanhurskkisvuohta ja mii duopmu. 9Suddu lea das ahte olbmot eai oskko munnje, 10vanhurskkisvuohta boahtá albmosii das ahte mun manan Áhči lusa ehpetge dii oainne šat mu, 11ja duopmu lea das ahte dán máilmmi ráđđejeaddji lea dubmejuvvon.