Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

102En bønn for den hjelpeløse når han blir kraftløs og vil øse ut sin klage for Herren.                 2 Herre, hør min bønn,           la mitt rop nå fram til deg!                 3 Skjul ikke ansiktet når jeg er i nød.           Vend øret til meg,           skynd deg, svar når jeg roper!                 4 For dagene mine svinner som røyk,           knoklene brenner som ild.                 5 Hjertet er som gress, solsvidd og visnet,           jeg har glemt å spise mitt brød.                 6 Jeg sukker og stønner,           jeg er bare skinn og bein.                 7 Jeg ligner en pelikan i ørkenen,           jeg er som en ugle blant ruiner.                 8 Jeg ligger våken,           jeg er som en enslig fugl på taket.                 9 Fienden spotter meg hele dagen.           De som gjør narr av meg,           bruker navnet mitt til forbannelse.                10 Jeg spiser aske som brød           og blander drikken min med tårer,                11 for du er harm og vred på meg.           Du tok meg og kastet meg bort.                12 Dagene mine er på hell, skyggene blir lange,           jeg visner bort som gress.                13 Men du, Herre, troner til evig tid,           navnet ditt varer fra slekt til slekt.                14 Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion,           det er tid for å vise henne nåde,           timen er kommet.                15 Tjenerne dine elsker steinene i Sion,           de lider med henne som ligger i grus.                16 Folkeslag skal frykte Herrens navn,           alle jordens konger din herlighet.                17 For Herren vil bygge Sion opp igjen           og vise seg i sin herlighet.                18 Han lytter når den nakne ber,           han forakter ikke deres bønn.                19 Dette skal skrives ned for den kommende slekt,           et nyskapt folk skal prise Herren.                20 Han ser ned fra sin hellige høyde.           Fra himmelen ser Herren mot jorden                21 for å høre sukket fra fangene,           løse dem som var dømt til døden.                22 Herrens navn skal forkynnes i Sion,           hans lov og pris i Jerusalem                23 når folk og riker samler seg           for å tjene Herren.                24 Han har brutt ned min styrke på veien           og forkortet livet mitt.                25 Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i livet!           Dine år varer i slekt etter slekt.                26 Du grunnla jorden i gammel tid,           himmelen er et verk av dine hender.                27 De skal gå til grunne, men du består.           De skal slites ut som klær,           du skifter dem ut, og de er borte.                28 Men du er den samme,           dine år tar aldri slutt.                29 Dine tjeneres barn skal slå seg til ro,           deres ætt skal være grunnfestet for ditt ansikt.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >