103Av David.

          Velsign Herren, min sjel!
          Alt som i meg er,
          velsign hans hellige navn.

    2 Velsign Herren, min sjel!
          Glem ikke alt det gode han gjør.

    3 Han tilgir all din skyld
          og leger alle dine sykdommer.

    4 Han frir ditt liv fra graven
          og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet.

    5 Han metter ditt liv med det gode,
          du blir ung igjen som ørnen.

    6 Herren skaper rettferd,
          han lar alle undertrykte få sin rett.

    7 Han kunngjorde sine veier for Moses,
          sine gjerninger for Israels folk.

    8 Barmhjertig og nådig er Herren,
          sen til vrede og rik på miskunn.

    9 Han anklager ikke for alltid
          og er ikke for evig harm.

    10 Han gjør ikke gjengjeld for våre synder,
          han lønner oss ikke etter vår skyld.

    11 Så høy som himmelen er over jorden,
          så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham.

    12 Så langt som øst er fra vest,
          tar han syndene våre bort fra oss.

    13 Som en far er barmhjertig mot sine barn,
          er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.

    14 For han vet hvordan vi er skapt,
          han husker at vi er støv.

    15 Dagene mennesket får, er som gress,
          det blomstrer som blomsten på marken.

    16 Når vinden farer over den, er den borte,
          stedet den sto på, vet ikke lenger av den.

    17 Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet
          over dem som frykter ham.
          Hans rettferd når til barnebarn,

    18 til dem som holder hans pakt
          og husker hans bud,
          så de følger dem.

    19 Herren har reist sin trone i himmelen,
          han rår som konge over alt.

    20 Velsign Herren, dere hans engler,
          dere sterke helter som lydige setter hans ord i verk.

    21 Velsign Herren, alle hans hærskarer,
          dere tjenere som setter hans vilje i verk.

    22 Velsign Herren, alle hans skapninger,
          overalt hvor han rår.
          Velsign Herren, min sjel!

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Salmenes bok

Dagens bibelord

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag