Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
103Av David. Velsign Herren, mi sjel! Alt som i meg er, velsign hans heilage namn. 2 Velsign Herren, mi sjel! Gløym ikkje alt det gode han gjer. 3 Han tilgjev all di skuld og lækjer alle dine sjukdomar. 4 Han friar ditt liv frå grava og kronar deg med miskunn og kjærleik. 5 Han mettar ditt liv med det gode, du blir ung att som ørna. 6 Herren skaper rettferd, han lèt alle undertrykte få sin rett. 7 Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels folk. 8 Mild og nådig er Herren, sein til vreide og rik på miskunn. 9 Han kjem ikkje med klagemål for alltid og er ikkje for evig harm. 10 Han gjer ikkje gjengjeld for våre synder, han løner oss ikkje etter vår skuld. 11 Så høg som himmelen er over jorda, så veldig er hans miskunn over dei som fryktar han. 12 Så langt som aust er frå vest, tek han syndene våre bort frå oss. 13 Som ein far er mild med sine born, er Herren mild med dei som fryktar han. 14 For han veit korleis vi er skapte, han kjem i hug at vi er støv. 15 Dagane mennesket får, er som gras, det blømer som blomen på marka. 16 Når vinden fer over han, er han borte, staden han stod på, veit ikkje lenger av han. 17 Men Herrens miskunn er frå æve til æve over dei som fryktar han. Hans rettferd når til barneborn, 18 til dei som held hans pakt og kjem i hug hans bod, så dei følgjer dei. 19 Herren har reist si trone i himmelen, han rår som konge over alt. 20 Velsign Herren, de hans englar, de sterke heltar som lydige set hans ord i verk. 21 Velsign Herren, alle hans hærar, de tenarar som set hans vilje i verk. 22 Velsign Herren, alle hans skapningar, overalt der han rår. Velsign Herren, mi sjel! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.