Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
104Velsign Herren, min sjel!
          Stor er du, Herre, min Gud!
          Du har kledd deg i høyhet og herlighet.
          
   
 2 Du svøper lyset om deg som en kappe,
          du spenner himmelen ut som en teltduk.
          
   
 3 Han tømrer sine høye saler i vannet.
          Han gjør skyer til sin vogn
          og farer fram på vindens vinger.
          
   
 4 Han gjør vindene til sine engler
          og flammende ild til sine tjenere.
          
   
 5 Han grunnla jorden på dens søyler,
          aldri i evighet skal den rokkes.
          
   
 6 Dypet dekket den som en kappe,
          vannet sto over fjellene.
          
   
 7 Da du truet, rømte det,
          det flyktet for lyden av din torden,
          
   
 8 over fjell og ned i daler,
          til stedet du hadde fastsatt.
          
   
 9 Du satte en grense det ikke går over,
          det skal aldri mer dekke jorden.
          
   
10 Du lar kilder velle fram i dalene
          så bekker renner mellom fjellene.
          
   
11 De gir drikke til alle dyr på marken,
          ville esler får slukke tørsten.
          
   
12 Der finner fuglene under himmelen bolig,
          de synger mellom greinene.
          
   
13 Han vanner fjellene fra sin høye sal.
          Jorden mettes med frukten av din gjerning.
          
   
14 Du lar gresset spire fram for feet
          og vekster til nytte for mennesket.
          Du lar brødet komme fra jorden,
          
   
15 vinen gir mennesket glede.
          Du lar ansiktet skinne av olje,
          brødet gir mennesket styrke.
          
   
16 Herrens trær får slukke tørsten,
          sedrene på Libanon, som han har plantet.
          
   
17 Der bygger fuglene rede,
          i sypressen har storken sitt hus.
          
   
18 De høye fjellene har steinbukken fått,
          klippene gir grevlingen ly.
          
   
19 Han skapte månen til å vise tidene,
          og solen, som vet når den skal gå ned.
          
   
20 Du sender mørke, og natten kommer.
          Da myldrer de fram, alle dyr i skogen.
          
   
21 Unge løver brøler etter bytte,
          de krever sin føde fra Gud.
          
   
22 Solen står opp, de vender tilbake
          og legger seg i sine huler.
          
   
23 Da går mennesket ut til sin gjerning
          og arbeider til kvelden kommer.
          
   
24 Herre, hvor mange dine gjerninger er!
          Og alle har du gjort med visdom,
          jorden er full av det du bærer fram.
          
   
25 Her er havet, stort og vidt,
          med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.
          
   
26 Der stevner skipene fram,
          der er Leviatan, som du har skapt til å leke med.
          
   
27 Alle venter på deg,
          at du skal gi dem mat i rett tid.
          
   
28 Du gir, og de sanker,
          du åpner hånden, og de blir mettet med det gode.
          
   
29 Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel,
          du tar livsånden fra dem, de dør
          og blir til støv igjen.
          
   
30 Du sender ut din Ånd, og de blir skapt,
          du gjør jorden ny.
          
   
31 Måtte Herrens ære vare evig
          og Herren glede seg over sine gjerninger!
          
   
32 Han ser på jorden, og den skjelver,
          han rører ved fjellene, og de står i røyk.
          
   
33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv,
          spille for min Gud så lenge jeg er til.
          
   
34 Måtte ordene mine gjøre ham glad!
          Jeg vil glede meg i Herren.
          
   
35 La synderne forsvinne fra jorden
          og ingen urettferdige finnes mer!
          Velsign Herren, min sjel!
          Halleluja!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

07. juni 2023

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.