Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmane
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
|
104Velsign Herren, mi sjel! Stor er du, Herre, min Gud! Du har kledd deg i høgd og herlegdom. 2 Du sveiper lyset om deg som ei kappe, du spenner himmelen ut som ein teltduk. 3 Han tømrar sine høge salar i vatnet. Han gjer skyer til si vogn og fer fram på vindens venger. 4 Han gjer vindane til sine englar og logande eld til sine tenarar. 5 Han grunnla jorda på hennar søyler, aldri i æve skal ho rokkast. 6 Djupet dekte henne som ei kappe, vatnet stod over fjella. 7 Då du truga, rømde det, det flykta for lyden av di tore, 8 over fjell og ned i dalar, til staden du hadde fastsett. 9 Du sette ei grense det ikkje går over, det skal aldri meir dekkja jorda. 10 Du lèt kjelder strøyma fram i dalane så bekker renn mellom fjella. 11 Dei gjev drikke til alle dyr på marka, ville esel får sløkkja tørsten. 12 Der finn fuglane under himmelen bustad, dei syng mellom greinene. 13 Han vatnar fjella frå sin høge sal. Jorda blir metta med frukta av di gjerning. 14 Du lèt graset spira fram for feet og vokstrar til nytte for mennesket. Du lèt brødet koma frå jorda, 15 vinen gjev mennesket glede. Du lèt andletet skina av olje, brødet gjev mennesket styrke. 16 Herrens tre får sløkkja tørsten, sedrane på Libanon, som han har planta. 17 Der byggjer fuglane reir, i sypressen har storken sitt hus. 18 Dei høge fjella har steinbukken fått, berga gjev grevlingen livd. 19 Han skapte månen til å syna tidene, og sola, som veit når ho skal gå ned. 20 Du sender mørker, og det blir natt. Då myldrar dei fram, alle dyr i skogen. 21 Unge løver brøler etter rov, dei krev si føde frå Gud. 22 Sola står opp, dei vender attende og legg seg i sine hòler. 23 Då går mennesket ut til si gjerning og arbeider til kvelden kjem. 24 Herre, kor mange dine gjerningar er! Og alle har du gjort med visdom, jorda er full av det du ber fram. 25 Her er havet, stort og vidt, med ein vrimmel av dyr, små og store, utan tal. 26 Der stemner skipa fram, der er Leviatan, som du har skapt til å leika med. 27 Alle ventar på deg, at du skal gje dei mat i rett tid. 28 Du gjev, og dei sankar, du opnar handa, og dei blir metta med det gode. 29 Du løyner andletet, og dei blir gripne av redsle, du tek livsanden frå dei, då døyr dei og blir til støv att. 30 Du sender ut din Ande, og dei blir skapte, du gjer jorda ny. 31 Måtte Herrens ære vara evig og Herren gleda seg over sine gjerningar! 32 Han ser på jorda, og ho skjelv, han rører fjella, og dei står i røyk. 33 Eg vil syngja for Herren heile mitt liv, spela for min Gud så lenge eg er til. 34 Måtte orda mine gjera han glad! Eg vil gleda meg i Herren. 35 Lat syndarane kverva frå jorda og ingen urettferdige finnast meir! Velsign Herren, mi sjel! Halleluja! |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
07. juni 2023
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.