Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
104Velsign Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! Du har kledd deg i høyhet og herlighet. 2 Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk. 3 Han tømrer sine høye saler i vannet. Han gjør skyer til sin vogn og farer fram på vindens vinger. 4 Han gjør vindene til sine engler og flammende ild til sine tjenere. 5 Han grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes. 6 Dypet dekket den som en kappe, vannet sto over fjellene. 7 Da du truet, rømte det, det flyktet for lyden av din torden, 8 over fjell og ned i daler, til stedet du hadde fastsatt. 9 Du satte en grense det ikke går over, det skal aldri mer dekke jorden. 10 Du lar kilder velle fram i dalene så bekker renner mellom fjellene. 11 De gir drikke til alle dyr på marken, ville esler får slukke tørsten. 12 Der finner fuglene under himmelen bolig, de synger mellom greinene. 13 Han vanner fjellene fra sin høye sal. Jorden mettes med frukten av din gjerning. 14 Du lar gresset spire fram for feet og vekster til nytte for mennesket. Du lar brødet komme fra jorden, 15 vinen gir mennesket glede. Du lar ansiktet skinne av olje, brødet gir mennesket styrke. 16 Herrens trær får slukke tørsten, sedrene på Libanon, som han har plantet. 17 Der bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus. 18 De høye fjellene har steinbukken fått, klippene gir grevlingen ly. 19 Han skapte månen til å vise tidene, og solen, som vet når den skal gå ned. 20 Du sender mørke, og natten kommer. Da myldrer de fram, alle dyr i skogen. 21 Unge løver brøler etter bytte, de krever sin føde fra Gud. 22 Solen står opp, de vender tilbake og legger seg i sine huler. 23 Da går mennesket ut til sin gjerning og arbeider til kvelden kommer. 24 Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du bærer fram. 25 Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store. 26 Der stevner skipene fram, der er Leviatan, som du har skapt til å leke med. 27 Alle venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. 28 Du gir, og de sanker, du åpner hånden, og de blir mettet med det gode. 29 Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel, du tar livsånden fra dem, de dør og blir til støv igjen. 30 Du sender ut din Ånd, og de blir skapt, du gjør jorden ny. 31 Måtte Herrens ære vare evig og Herren glede seg over sine gjerninger! 32 Han ser på jorden, og den skjelver, han rører ved fjellene, og de står i røyk. 33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv, spille for min Gud så lenge jeg er til. 34 Måtte ordene mine gjøre ham glad! Jeg vil glede meg i Herren. 35 La synderne forsvinne fra jorden og ingen urettferdige finnes mer! Velsign Herren, min sjel! Halleluja! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. ... Vis hele teksten
19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24Folket sa til Josva: « Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.» 25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. 26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom. 27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som Herren har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.