Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

105Pris Herren, påkall hans navn,           gjør gjerningene hans kjent blant folkene!                 2 Syng for ham og spill for ham,           syng om alle hans under!                 3 Vær stolte over hans hellige navn!           Gled dere i hjertet, dere som søker Herren.                 4 Spør etter Herren og hans makt,           søk alltid hans ansikt!                 5 Husk det underfulle han har gjort,           hans tegn og lovene fra hans munn,                 6 du ætt av Abraham, hans tjener,           Jakobs sønner, som han har valgt ut.                 7 Han er Herren vår Gud,           lovene hans gjelder over hele jorden.                 8 Han husker sin pakt til evig tid,           ordet han ga, i tusen slektsledd,                 9 pakten han sluttet med Abraham,           og eden han sverget til Isak.                10 Dette satte han opp som en forskrift for Jakob,           som en evig pakt for Israel.                11 Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan           til arv og eiendom.»                12 Der var de en liten flokk,           få og fremmede.                13 De vandret fra folk til folk,           fra det ene riket til det andre.                14 Men han lot ingen få undertrykke dem,           han refset konger for deres skyld:                15 «Rør ikke dem som jeg har salvet,           gjør ikke ondt mot mine profeter!»                16 Han kalte hungersnød over landet           og brøt hver brødstav i stykker.                17 Han sendte en mann foran dem,           Josef ble solgt som slave.                18 De tvang føttene hans i lenker,           jern ble lagt om halsen,                19 helt til det han sa, ble oppfylt           og Herrens ord ga ham rett.                20 Kongen sendte bud og satte ham fri,           han som hersket over folkene, slapp ham løs.                21 Han satte ham til herre over sitt hus,           til hersker over all sin eiendom.                22 Han skulle rettlede kongens stormenn etter sin vilje           og gi hans eldste sin visdom.                23 Så kom Israel til Egypt,           Jakob ble innflytter i Hams land.                24 Han gjorde folket sitt fruktbart,           mer tallrikt enn fienden.                25 Han forandret deres sinn så de hatet hans folk           og fór med svik mot hans tjenere.                26 Han sendte Moses, sin tjener,           og Aron, som han hadde valgt ut.                27 De gjorde hans under blant dem           og tegn i Hams land.                28 Han sendte mørke, og det ble mørkt.           Hadde de ikke trosset hans ord?                29 Han gjorde vannet til blod           og drepte fisken.                30 Det krydde av frosk i landet,           også i kongens egne rom.                31 Da han ga bud, kom det lus           og insekter i hele landet.                32 Han gjorde regnet til hagl           og sendte flammende ild i landet.                33 Han slo vinstokkene og fikentrærne deres ned,           han knuste hvert tre i landet.                34 Da han ga bud, kom det gresshopper           og sirisser uten tall.                35 De åt opp alt som vokste i landet,           de åt opp grøden på marken.                36 Gud slo alle førstefødte i landet,           førstegrøden av deres kraft.                37 Så førte han dem ut med sølv og gull,           ingen i stammene hans snublet.                38 Det var glede i Egypt da de dro ut,           landet var slått av redsel for dem.                39 Han bredte ut en sky til å dekke dem           og en ild til å lyse om natten.                40 Da de ba, sendte han vaktler           og mettet dem med himmelbrød.                41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet fram,           det rant som en elv i det tørre landet.                42 For han husket sitt hellige ord           til Abraham, sin tjener.                43 Han lot folket sitt dra ut med glede,           sine utvalgte med jubelrop.                44 Han ga dem land som andre folk eide,           de overtok det andre hadde strevd for,                45 så de skulle holde hans forskrifter           og ta vare på hans lover.           Halleluja!

< Forrige kapittel

Neste kapittel >