Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 106Halleluja! Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn. 2 Hvem kan nevne alle Herrens storverk, fortelle om det herlige han har gjort? 3 Salige er de som tar vare på retten og alltid fremmer rettferd. 4 Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk, kom til meg med din frelse! 5 Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte, få del i ditt folks glede og prise meg lykkelig sammen med dine. 6 Vi har syndet slik våre fedre gjorde, vi har handlet ille og gjort urett. 7 Våre fedre i Egypt tenkte ikke på dine under, de husket ikke din store miskunn. Ved sjøen var de trassige, ved Sivsjøen. 8 Men han frelste dem for sitt navns skyld for at de skulle kjenne hans kraft. 9 Han truet Sivsjøen, og den tørket inn, han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken. 10 Han frelste dem fra hatets hånd, fra fiendehånd fridde han dem. 11 Motstanderne ble dekket av vannet, ingen kom fra det med livet. 12 Da stolte de på hans ord og sang lovsang for ham. 13 Snart glemte de det han hadde gjort, og ventet ikke mer på råd fra ham. 14 De ble griske og grådige i ørkenen, i ødemarken satte de Gud på prøve. 15 Da ga han dem det de krevde, men sendte sykdom som tæret dem bort. 16 De ble misunnelige på Moses der i leiren og på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, den lukket seg over Abirams følge. 18 Da brøt det ut ild blant dem, og flammen brente opp de skyldige. 19 Ved Horeb laget de en kalv og bøyde seg for det støpte bildet. 20 De byttet bort sin ære mot et bilde av en okse som eter gress. 21 De glemte Gud som frelste dem, som gjorde storverk i Egypt. 22 Han gjorde under i Hams land og skremmende gjerninger ved Sivsjøen. 23 Han sa at han ville utrydde dem, men Moses, hans utvalgte, la seg imellom og stagget hans ødeleggende harme. 24 De vraket det herlige landet og stolte ikke på hans ord. 25 De murret i teltene og hørte ikke på Herrens røst. 26 Da løftet han hånden mot dem og sverget å slå dem ned der i ørkenen, 27 å spre deres ætt blant folkene og strø dem ut i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor og holdt offermåltid for døde. 29 De gjorde ham rasende med sine gjerninger, og pest brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinhas fram og felte dom, og pesten stanset. 31 Han ble regnet som rettferdig fra slekt til slekt i alle tider. 32 De gjorde ham harm ved Meriba-kilden, og Moses måtte lide for deres skyld. 33 De gjorde ham bitter så han talte uten å tenke. 34 De utryddet ikke folkene slik Herren hadde sagt, 35 men blandet seg med andre folkeslag og lærte å gjøre som de. 36 De dyrket gudebilder, det ble en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og døtre til de onde åndene. 38 De øste ut uskyldig blod, blodet av sønner og døtre som de ofret til gudebildene i Kanaan. Og landet ble vanhelliget av blodet. 39 De ble urene gjennom sine handlinger, med alt de gjorde, drev de hor. 40 Da flammet Herrens vrede opp mot folket, han hadde avsky for dem som hørte ham til. 41 Han ga dem i hendene på andre folkeslag, de som hatet dem, ble deres herrer. 42 De ble undertrykt av fiender og måtte bøye seg under deres hånd. 43 Mange ganger fridde han dem ut, likevel trosset de ham med sine planer og gikk under i synd. 44 Men han så til dem i nøden da han hørte dem rope. 45 Han husket pakten med dem og viste medynk i sin store kjærlighet. 46 Så lot han dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem som fanger. 47 Frels oss, Herre, vår Gud, sank oss inn fra folkene så vi kan prise ditt hellige navn og uredde lovsynge deg. 48 Velsignet er Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen! Halleluja! |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”