Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
106Halleluja!
          Takk Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
          
   
 2 Hvem kan nevne alle Herrens storverk,
          fortelle om det herlige han har gjort?
          
   
 3 Salige er de som tar vare på retten
          og alltid fremmer rettferd.
          
   
 4 Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk,
          kom til meg med din frelse!
          
   
 5 Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte,
          få del i ditt folks glede
          og prise meg lykkelig sammen med dine.
          
   
 6 Vi har syndet slik våre fedre gjorde,
          vi har handlet ille og gjort urett.
          
   
 7 Våre fedre i Egypt tenkte ikke på dine under,
          de husket ikke din store miskunn.
          Ved sjøen var de trassige, ved Sivsjøen.
          
   
 8 Men han frelste dem for sitt navns skyld
          for at de skulle kjenne hans kraft.
          
   
 9 Han truet Sivsjøen, og den tørket inn,
          han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
          
   
10 Han frelste dem fra hatets hånd,
          fra fiendehånd fridde han dem.
          
   
11 Motstanderne ble dekket av vannet,
          ingen kom fra det med livet.
          
   
12 Da stolte de på hans ord
          og sang lovsang for ham.
          
   
13 Snart glemte de det han hadde gjort,
          og ventet ikke mer på råd fra ham.
          
   
14 De ble griske og grådige i ørkenen,
          i ødemarken satte de Gud på prøve.
          
   
15 Da ga han dem det de krevde,
          men sendte sykdom som tæret dem bort.
          
   
16 De ble misunnelige på Moses der i leiren
          og på Aron, Herrens hellige.
          
   
17 Jorden åpnet seg og slukte Datan,
          den lukket seg over Abirams følge.
          
   
18 Da brøt det ut ild blant dem,
          og flammen brente opp de skyldige.
          
   
19 Ved Horeb laget de en kalv
          og bøyde seg for det støpte bildet.
          
   
20 De byttet bort sin ære
          mot et bilde av en okse som eter gress.
          
   
21 De glemte Gud som frelste dem,
          som gjorde storverk i Egypt.
          
   
22 Han gjorde under i Hams land
          og skremmende gjerninger ved Sivsjøen.
          
   
23 Han sa at han ville utrydde dem,
          men Moses, hans utvalgte, la seg imellom
          og stagget hans ødeleggende harme.
          
   
24 De vraket det herlige landet
          og stolte ikke på hans ord.
          
   
25 De murret i teltene
          og hørte ikke på Herrens røst.
          
   
26 Da løftet han hånden mot dem
          og sverget å slå dem ned der i ørkenen,
          
   
27 å spre deres ætt blant folkene
          og strø dem ut i landene.
          
   
28 De sluttet seg til Baal-Peor
          og holdt offermåltid for døde.
          
   
29 De gjorde ham rasende med sine gjerninger,
          og pest brøt ut blant dem.
          
   
30 Da sto Pinhas fram og felte dom,
          og pesten stanset.
          
   
31 Han ble regnet som rettferdig
          fra slekt til slekt i alle tider.
          
   
32 De gjorde ham harm ved Meriba-kilden,
          og Moses måtte lide for deres skyld.
          
   
33 De gjorde ham bitter
          så han talte uten å tenke.
          
   
34 De utryddet ikke folkene
          slik Herren hadde sagt,
          
   
35 men blandet seg med andre folkeslag
          og lærte å gjøre som de.
          
   
36 De dyrket gudebilder,
          det ble en snare for dem.
          
   
37 De ofret sine sønner og døtre
          til de onde åndene.
          
   
38 De øste ut uskyldig blod,
          blodet av sønner og døtre
          som de ofret til gudebildene i Kanaan.
          Og landet ble vanhelliget av blodet.
          
   
39 De ble urene gjennom sine handlinger,
          med alt de gjorde, drev de hor.
          
   
40 Da flammet Herrens vrede opp mot folket,
          han hadde avsky for dem som hørte ham til.
          
   
41 Han ga dem i hendene på andre folkeslag,
          de som hatet dem, ble deres herrer.
          
   
42 De ble undertrykt av fiender
          og måtte bøye seg under deres hånd.
          
   
43 Mange ganger fridde han dem ut,
          likevel trosset de ham med sine planer
          og gikk under i synd.
          
   
44 Men han så til dem i nøden
          da han hørte dem rope.
          
   
45 Han husket pakten med dem
          og viste medynk i sin store kjærlighet.
          
   
46 Så lot han dem finne barmhjertighet
          hos alle som holdt dem som fanger.
          
   
47 Frels oss, Herre, vår Gud,
          sank oss inn fra folkene
          så vi kan prise ditt hellige navn
          og uredde lovsynge deg.
          
   
48 Velsignet er Herren, Israels Gud,
          fra evighet til evighet!
          Og hele folket skal si: Amen!
          Halleluja!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.