Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

106Halleluja!           Takk Herren, for han er god,           evig varer hans miskunn.                 2 Hvem kan nevne alle Herrens storverk,           fortelle om det herlige han har gjort?                 3 Salige er de som tar vare på retten           og alltid fremmer rettferd.                 4 Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk,           kom til meg med din frelse!                 5 Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte,           få del i ditt folks glede           og prise meg lykkelig sammen med dine.                 6 Vi har syndet slik våre fedre gjorde,           vi har handlet ille og gjort urett.                 7 Våre fedre i Egypt tenkte ikke på dine under,           de husket ikke din store miskunn.           Ved sjøen var de trassige, ved Sivsjøen.                 8 Men han frelste dem for sitt navns skyld           for at de skulle kjenne hans kraft.                 9 Han truet Sivsjøen, og den tørket inn,           han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.                10 Han frelste dem fra hatets hånd,           fra fiendehånd fridde han dem.                11 Motstanderne ble dekket av vannet,           ingen kom fra det med livet.                12 Da stolte de på hans ord           og sang lovsang for ham.                13 Snart glemte de det han hadde gjort,           og ventet ikke mer på råd fra ham.                14 De ble griske og grådige i ørkenen,           i ødemarken satte de Gud på prøve.                15 Da ga han dem det de krevde,           men sendte sykdom som tæret dem bort.                16 De ble misunnelige på Moses der i leiren           og på Aron, Herrens hellige.                17 Jorden åpnet seg og slukte Datan,           den lukket seg over Abirams følge.                18 Da brøt det ut ild blant dem,           og flammen brente opp de skyldige.                19 Ved Horeb laget de en kalv           og bøyde seg for det støpte bildet.                20 De byttet bort sin ære           mot et bilde av en okse som eter gress.                21 De glemte Gud som frelste dem,           som gjorde storverk i Egypt.                22 Han gjorde under i Hams land           og skremmende gjerninger ved Sivsjøen.                23 Han sa at han ville utrydde dem,           men Moses, hans utvalgte, la seg imellom           og stagget hans ødeleggende harme.                24 De vraket det herlige landet           og stolte ikke på hans ord.                25 De murret i teltene           og hørte ikke på Herrens røst.                26 Da løftet han hånden mot dem           og sverget å slå dem ned der i ørkenen,                27 å spre deres ætt blant folkene           og strø dem ut i landene.                28 De sluttet seg til Baal-Peor           og holdt offermåltid for døde.                29 De gjorde ham rasende med sine gjerninger,           og pest brøt ut blant dem.                30 Da sto Pinhas fram og felte dom,           og pesten stanset.                31 Han ble regnet som rettferdig           fra slekt til slekt i alle tider.                32 De gjorde ham harm ved Meriba-kilden,           og Moses måtte lide for deres skyld.                33 De gjorde ham bitter           så han talte uten å tenke.                34 De utryddet ikke folkene           slik Herren hadde sagt,                35 men blandet seg med andre folkeslag           og lærte å gjøre som de.                36 De dyrket gudebilder,           det ble en snare for dem.                37 De ofret sine sønner og døtre           til de onde åndene.                38 De øste ut uskyldig blod,           blodet av sønner og døtre           som de ofret til gudebildene i Kanaan.           Og landet ble vanhelliget av blodet.                39 De ble urene gjennom sine handlinger,           med alt de gjorde, drev de hor.                40 Da flammet Herrens vrede opp mot folket,           han hadde avsky for dem som hørte ham til.                41 Han ga dem i hendene på andre folkeslag,           de som hatet dem, ble deres herrer.                42 De ble undertrykt av fiender           og måtte bøye seg under deres hånd.                43 Mange ganger fridde han dem ut,           likevel trosset de ham med sine planer           og gikk under i synd.                44 Men han så til dem i nøden           da han hørte dem rope.                45 Han husket pakten med dem           og viste medynk i sin store kjærlighet.                46 Så lot han dem finne barmhjertighet           hos alle som holdt dem som fanger.                47 Frels oss, Herre, vår Gud,           sank oss inn fra folkene           så vi kan prise ditt hellige navn           og uredde lovsynge deg.                48 Velsignet er Herren, Israels Gud,           fra evighet til evighet!           Og hele folket skal si: Amen!           Halleluja!

< Forrige kapittel

Neste kapittel >