Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

FEMTE BOK (Salme 107–150) 107
    Pris Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
          
   
 2 Dette skal Herrens forløste si,
          de som han løste ut av nøden,
          
   
 3 de som han samlet fra landene,
          fra øst og vest, fra nord og fra havet.
          
   
 4 Noen fór vill i ørken og ødemark,
          de fant ikke veien til en by der de kunne bo.
          
   
 5 De sultet og tørstet,
          kreftene tok slutt.
          
   
 6 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han fridde dem ut av trengslene.
          
   
 7 Han førte dem på rett vei
          så de kom til en by der de kunne bo.
          
   
 8 De skal prise Herren for hans miskunn,
          for hans undergjerninger mot mennesket.
          
   
 9 Han lot den tørste drikke,
          han mettet den sultne med gode gaver.
          
   
10 Noen satt i mørke og dødsskygge,
          bundet i nød og jern,
          
   
11 for de hadde trosset Guds ord
          og foraktet Den høyestes råd.
          
   
12 Hjertet ble kuet av slit,
          de snublet, det var ingen som hjalp.
          
   
13 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han berget dem ut av trengslene.
          
   
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge
          og slet lenkene deres i stykker.
          
   
15 De skal prise Herren for hans miskunn,
          for hans undergjerninger mot mennesket.
          
   
16 Han knuste dører av bronse,
          bommer av jern hogg han i stykker.
          
   
17 Noen ble dumme av sine feiltrinn,
          de ble plaget for sine synder.
          
   
18 De fikk avsky for all slags mat
          og kom like til dødens porter.
          
   
19 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han berget dem ut av trengslene.
          
   
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem
          og fridde dem fra graven.
          
   
21 De skal prise Herren for hans miskunn,
          for hans undergjerninger mot mennesket.
          
   
22 De skal slakte takkoffer
          og fortelle om hans gjerninger med jubel.
          
   
23 Noen fór ut på havet med skip,
          drev handel på de veldige vann.
          
   
24 De så hva Herren gjorde,
          hans undergjerninger ute på dypet.
          
   
25 Han talte, og det blåste opp til uvær,
          bølgene gikk høye.
          
   
26 De steg mot himmelen, de sank i dypet.
          De mistet motet i nøden,
          
   
27 de tumlet og ravet som drukne,
          det de kunne, var til ingen nytte.
          
   
28 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han førte dem ut av trengslene.
          
   
29 Han fikk stormen til å stilne,
          og bølgene la seg.
          
   
30 Da det stilnet, ble de glade.
          Han førte dem i havn der de ville.
          
   
31 De skal prise Herren for hans miskunn,
          for hans undergjerninger mot mennesket.
          
   
32 De skal opphøye ham når folket samles,
          prise ham i kretsen av de eldste.
          
   
33 Han gjorde elver til ørken,
          vannrike kilder til tørstende land
          
   
34 og fruktbar jord til salt,
          for de som bodde der, var onde.
          
   
35 Han gjorde ørken til innsjø,
          tørt land til vannrike kilder.
          
   
36 Der lot han de sultne slå seg ned,
          de grunnla en by der de kunne bo.
          
   
37 De sådde åkrene til og plantet vinmarker
          som bar fram grøde de kunne høste.
          
   
38 Han velsignet dem, og de ble tallrike,
          han lot dem ikke mangle fe.
          
   
39 Siden ble de få,
          de ble tynget ned
          av undertrykkelse, ulykke og sorg.
          
   
40 Han øste forakt over stormenn
          og førte dem vill i uveisomt øde,
          
   
41 men løftet de fattige opp av nøden
          og gjorde deres slekter tallrike som en saueflokk.
          
   
42 De rettskafne ser det og gleder seg,
          all urett må lukke sin munn.
          
   
43 Den som er vis, skal ta vare på dette
          og merke seg Herrens miskunn.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

23. mars 2023

Dagens bibelord

Jesaja 41,8–13

Les i nettbibelen

8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten

8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»

Dagens bibelord

Jesaja 41,8–13

Les i nettbibelen

8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten

8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»

Dagens bibelord

Jesaja 41,8–13

Les i nettbibelen

8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten

8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”