Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
FEMTE BOK (Salme 107–150) 107 Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn. 2 Dette skal Herrens forløste si, de som han løste ut av nøden, 3 de som han samlet fra landene, fra øst og vest, fra nord og fra havet. 4 Noen fór vill i ørken og ødemark, de fant ikke veien til en by der de kunne bo. 5 De sultet og tørstet, kreftene tok slutt. 6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han fridde dem ut av trengslene. 7 Han førte dem på rett vei så de kom til en by der de kunne bo. 8 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. 9 Han lot den tørste drikke, han mettet den sultne med gode gaver. 10 Noen satt i mørke og dødsskygge, bundet i nød og jern, 11 for de hadde trosset Guds ord og foraktet Den høyestes råd. 12 Hjertet ble kuet av slit, de snublet, det var ingen som hjalp. 13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han berget dem ut av trengslene. 14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet lenkene deres i stykker. 15 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. 16 Han knuste dører av bronse, bommer av jern hogg han i stykker. 17 Noen ble dumme av sine feiltrinn, de ble plaget for sine synder. 18 De fikk avsky for all slags mat og kom like til dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han berget dem ut av trengslene. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og fridde dem fra graven. 21 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. 22 De skal slakte takkoffer og fortelle om hans gjerninger med jubel. 23 Noen fór ut på havet med skip, drev handel på de veldige vann. 24 De så hva Herren gjorde, hans undergjerninger ute på dypet. 25 Han talte, og det blåste opp til uvær, bølgene gikk høye. 26 De steg mot himmelen, de sank i dypet. De mistet motet i nøden, 27 de tumlet og ravet som drukne, det de kunne, var til ingen nytte. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene. 29 Han fikk stormen til å stilne, og bølgene la seg. 30 Da det stilnet, ble de glade. Han førte dem i havn der de ville. 31 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. 32 De skal opphøye ham når folket samles, prise ham i kretsen av de eldste. 33 Han gjorde elver til ørken, vannrike kilder til tørstende land 34 og fruktbar jord til salt, for de som bodde der, var onde. 35 Han gjorde ørken til innsjø, tørt land til vannrike kilder. 36 Der lot han de sultne slå seg ned, de grunnla en by der de kunne bo. 37 De sådde åkrene til og plantet vinmarker som bar fram grøde de kunne høste. 38 Han velsignet dem, og de ble tallrike, han lot dem ikke mangle fe. 39 Siden ble de få, de ble tynget ned av undertrykkelse, ulykke og sorg. 40 Han øste forakt over stormenn og førte dem vill i uveisomt øde, 41 men løftet de fattige opp av nøden og gjorde deres slekter tallrike som en saueflokk. 42 De rettskafne ser det og gleder seg, all urett må lukke sin munn. 43 Den som er vis, skal ta vare på dette og merke seg Herrens miskunn. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
27. januar 2023
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.