Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
108En sang. En salme av David. 2 Mitt hjerte er rolig, Gud, jeg vil synge og spille av hele min sjel. 3 Våkn opp, harpe og lyre! Jeg vil vekke morgenrøden. 4 Herre, jeg vil prise deg blant folkene, lovsynge deg blant folkeslag. 5 For høyere enn himmelen er din miskunn, din troskap når til skyene. 6 Vis deg høy over himmelen, Gud, vis din herlighet over hele jorden! 7 Hjelp oss med din høyre hånd, svar meg så dine kjære kan bli berget. 8 Gud har talt i sin helligdom: Med jubel vil jeg dele ut Sikem, Sukkot-dalen vil jeg måle opp. 9 Mitt er Gilead, mitt er Manasse, Efraim er hjelmen på mitt hode, Juda er min herskerstav. 10 Men Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg sandalen. Jeg triumferer over Filisterland. 11 Hvem fører meg til festningsbyen, hvem leder meg til Edom? 12 Du har jo forkastet oss, Gud, du dro ikke ut med våre hærer. 13 Støtt oss mot fienden! Menneskers hjelp er ingenting verdt. 14 I Gud skal vi gjøre storverk. Han skal tråkke ned våre fiender. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.