Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 109Til korlederen. Av David. En salme. Jeg lovsynger deg, Gud, vær ikke taus! 2 For lovløse og svikefulle åpner sin munn mot meg. De taler til meg med løgn på tungen, 3 omringer meg med hatefulle ord og strider mot meg uten grunn. 4 Elsker jeg, svarer de med anklager. Likevel ber jeg. 5 De gir meg ondt for godt, hat for kjærlighet. 6 Send en lovløs mot ham, la en anklager stå fram ved hans høyre side! 7 La ham gå domfelt fra retten, la hans bønn bli regnet som synd! 8 La hans dager bli få og en annen overta hans oppdrag! 9 La hans barn bli farløse, hans kone bli enke! 10 La barna flakke omkring og tigge, gå tiggergang fra ødelagt hjem. 11 La en långiver ta alt han eier, fremmede plyndre frukten av hans strev. 12 La ingen vise ham miskunn eller vise nåde mot hans farløse barn. 13 La etterkommerne hans bli utryddet og navnene strøket i neste slektsledd. 14 Måtte Herren minnes hans fedres skyld, hans mors synd må ikke strykes ut. 15 Måtte Herren alltid ha dem for øye og utrydde minnet om dem på jorden. 16 For han tenkte aldri på å vise miskunn, men jaget de hjelpeløse, fattige og motløse for å drepe dem. 17 Han elsket å forbanne, la ham selv bli forbannet! Han ville ikke velsigne, la velsignelse flykte fra ham! 18 Han kledde seg i forbannelse som kappe. La den trenge inn i ham som vann, inn i knoklene som olje. 19 La den bli som klærne han tar på, som et belte han alltid bærer! 20 La dette være Herrens lønn til dem som anklager meg og taler ondt om meg. 21 Du, Gud Herre, gjør slik med meg for ditt navns skyld. Din miskunn er god, berg meg! 22 For jeg er hjelpeløs og fattig, mitt hjerte er såret. 23 Jeg går bort som skyggene når de blir lange mot kveld; jeg ristes av som en gresshoppe. 24 Knærne svikter fordi jeg faster, jeg blir mager, det er ikke fett på kroppen. 25 Jeg er blitt til spott, de rister på hodet når de ser meg. 26 Hjelp meg, Herre, min Gud, frels meg i din miskunn 27 så de forstår at det kommer fra din hånd, at du har gjort dette, Herre. 28 De forbanner, men du velsigner. De reiser seg, men blir til skamme. Din tjener skal glede seg. 29 La dem som anklager meg, kle seg i vanære og hylle seg i skam som i en kappe! 30 Jeg vil prise Herren med høy røst, midt i skaren vil jeg lovsynge ham. 31 For han står ved den fattiges høyre side og hjelper ham mot dem som dømmer. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.