Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 109Til korlederen. Av David. En salme. Jeg lovsynger deg, Gud, vær ikke taus! 2 For lovløse og svikefulle åpner sin munn mot meg. De taler til meg med løgn på tungen, 3 omringer meg med hatefulle ord og strider mot meg uten grunn. 4 Elsker jeg, svarer de med anklager. Likevel ber jeg. 5 De gir meg ondt for godt, hat for kjærlighet. 6 Send en lovløs mot ham, la en anklager stå fram ved hans høyre side! 7 La ham gå domfelt fra retten, la hans bønn bli regnet som synd! 8 La hans dager bli få og en annen overta hans oppdrag! 9 La hans barn bli farløse, hans kone bli enke! 10 La barna flakke omkring og tigge, gå tiggergang fra ødelagt hjem. 11 La en långiver ta alt han eier, fremmede plyndre frukten av hans strev. 12 La ingen vise ham miskunn eller vise nåde mot hans farløse barn. 13 La etterkommerne hans bli utryddet og navnene strøket i neste slektsledd. 14 Måtte Herren minnes hans fedres skyld, hans mors synd må ikke strykes ut. 15 Måtte Herren alltid ha dem for øye og utrydde minnet om dem på jorden. 16 For han tenkte aldri på å vise miskunn, men jaget de hjelpeløse, fattige og motløse for å drepe dem. 17 Han elsket å forbanne, la ham selv bli forbannet! Han ville ikke velsigne, la velsignelse flykte fra ham! 18 Han kledde seg i forbannelse som kappe. La den trenge inn i ham som vann, inn i knoklene som olje. 19 La den bli som klærne han tar på, som et belte han alltid bærer! 20 La dette være Herrens lønn til dem som anklager meg og taler ondt om meg. 21 Du, Gud Herre, gjør slik med meg for ditt navns skyld. Din miskunn er god, berg meg! 22 For jeg er hjelpeløs og fattig, mitt hjerte er såret. 23 Jeg går bort som skyggene når de blir lange mot kveld; jeg ristes av som en gresshoppe. 24 Knærne svikter fordi jeg faster, jeg blir mager, det er ikke fett på kroppen. 25 Jeg er blitt til spott, de rister på hodet når de ser meg. 26 Hjelp meg, Herre, min Gud, frels meg i din miskunn 27 så de forstår at det kommer fra din hånd, at du har gjort dette, Herre. 28 De forbanner, men du velsigner. De reiser seg, men blir til skamme. Din tjener skal glede seg. 29 La dem som anklager meg, kle seg i vanære og hylle seg i skam som i en kappe! 30 Jeg vil prise Herren med høy røst, midt i skaren vil jeg lovsynge ham. 31 For han står ved den fattiges høyre side og hjelper ham mot dem som dømmer. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.