Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 115Ikke oss, Herre, ikke oss, gi heller ditt navn ære, du som er kjærlig og trofast. 2 Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?» 3 Vår Gud er i himmelen, alt han vil, det gjør han. 4 Gudebildene deres er av sølv og gull, menneskehender har laget dem. 5 De har munn, men kan ikke tale, de har øyne, men kan ikke se. 6 De har ører, men kan ikke høre, de har nese, men kan ikke lukte. 7 De har hender, men kan ikke føle, de har føtter, men kan ikke gå, de har ikke lyd i strupen. 8 Slik blir også de som lager dem, og alle som setter sin lit til dem. 9 Stol på Herren, Israel! Han er deres hjelp og skjold. 10 Stol på Herren, Arons hus! Han er deres hjelp og skjold. 11 Stol på Herren, dere som frykter ham! Han er deres hjelp og skjold. 12 Herren husker på oss, han velsigner. Han velsigner Israels hus, han velsigner Arons hus. 13 Han velsigner dem som frykter Herren, de små og de store. 14 Måtte Herren la dere øke i tall, både dere og deres barn! 15 Dere er velsignet av Herren, han som skapte himmel og jord. 16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden ga han til mennesket. 17 De døde priser ikke Herren, alle de som går ned til stillhetens land. 18 Men vi velsigner Herren fra nå og til evig tid. Halleluja! |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.