Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
116Jeg elsker Herren, for han hørte mitt rop om nåde. 2 Han vendte øret til meg, jeg vil kalle på ham alle mine dager. 3 Dødens bånd snørte seg om meg, dødsrikets redsler nådde meg, jeg fant bare nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: «Å, Herre, redd livet mitt!» 5 Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig. 6 Herren vokter de uvitende, han kom meg til hjelp da jeg var langt nede. 7 Kom til ro igjen, min sjel, Herren har svart deg! 8 Ja, du har fridd mitt liv fra døden, øyet fra tårer og foten fra å snuble. 9 Jeg skal vandre for Herrens ansikt i de levendes land. 10 Jeg trodde, også da jeg sa: «Jeg er hardt plaget.» 11 Jeg sa i min angst: «Alle mennesker lyver.» 12 Hva kan jeg gi Herren igjen for alt det gode han gjør? 13 Jeg løfter frelsens beger og påkaller Herrens navn. 14 Jeg oppfyller mine løfter til Herren foran hele hans folk. 15 Det koster Herren mye at hans trofaste dør. 16 Å, Herre, jeg er din tjener, en tjener og sønn av din tjenestekvinne. Du har løst mine lenker. 17 Jeg slakter takkoffer til deg og påkaller Herrens navn. 18 Jeg oppfyller mine løfter til Herren foran hele hans folk, 19 i forgårdene til Herrens hus, midt inne i deg, Jerusalem. Halleluja! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
1Mine kjære, tru ikkje kva ånd som helst! Prøv om åndene er av Gud! For mange falske profetar har gått ut i verda. 2På dette kjenner de Guds Ånd: Kvar ånd som vedkjenner at Jesus Kristus er komen i kjøt og blod, er av Gud. ... Vis hele teksten
1Mine kjære, tru ikkje kva ånd som helst! Prøv om åndene er av Gud! For mange falske profetar har gått ut i verda. 2På dette kjenner de Guds Ånd: Kvar ånd som vedkjenner at Jesus Kristus er komen i kjøt og blod, er av Gud. 3Men kvar ånd som ikkje vedkjenner Jesus, er ikkje av Gud. Det er ånda til Antikrist, som de har høyrt skal koma. Og den ånda er alt no i verda. 4Men de, mine born, er av Gud og har sigra over dei. For han som er i dykk, er større enn han som er i verda. 5Dei er av verda, difor er òg deira tale av verda, og verda høyrer på dei. 6Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, høyrer på oss. Den som ikkje er av Gud, høyrer ikkje på oss. Slik kan vi skilja sannings ånd frå villfarings ånd.