1 En sang ved festreisene.
Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
2 Herre, hør min røst!
Vend øret til mitt rop om nåde.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på synder,
Herre, hvem kan da bli stående?
4 Men hos deg er tilgivelse,
så vi skal frykte deg.
5 Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter,
jeg venter på hans ord.
6 Min sjel venter på Herren,
mer enn vektere på morgenen,
vektere på morgenen.
7 Vent på Herren, Israel!
For hos Herren er miskunn
og kraft til å løse ut.
8 Han skal løse Israel ut
fra alle deres synder.