Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
132En sang ved festreisene.
        
           Herre, husk David
          og alt han holdt ut!
          
   
 2 Han sverget til Herren,
          ga Jakobs Mektige et løfte:
          
   
 3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt hus,
          ikke legge meg i sengen,
          
   
 4 ikke unne meg blund på øynene
          og ikke la øyelokkene hvile
          
   
 5 før jeg har funnet et sted for Herren,
          en bolig for Jakobs Mektige.»
          
   
 6 Vi hørte om paktkisten i Efrata,
          vi fant den på markene ved Jaar.
          
   
 7 La oss gå inn i hans bolig,
          kaste oss ned for hans fotskammel!
          
   
 8 Reis deg, Herre, og kom til ditt hvilested,
          du og paktkisten, som er din styrke.
          
   
 9 Dine prester skal kle seg i rettferd,
          dine trofaste skal rope av fryd.
          
   
10 For David, din tjeners skyld,
          vis ikke fra deg den du har salvet!
          
   
11 Herren har sverget til David
          et pålitelig ord han ikke går fra:
          «Din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
          
   
12 Hvis dine sønner holder min pakt
          og loven jeg vil lære dem,
          så skal også sønnene deres
          alltid sitte på din trone.»
          
   
13 For Herren har utvalgt Sion,
          henne vil han ha til bolig:
          
   
14 «Dette skal alltid være mitt hvilested,
          her vil jeg bo, for henne vil jeg ha.
          
   
15 Maten hennes vil jeg velsigne,
          de fattige metter jeg med brød,
          
   
16 prestene hennes kler jeg i frelse,
          de trofaste skal rope av fryd.
          
   
17 Der lar jeg et horn vokse fram for David,
          jeg gjør i stand en lampe for den jeg har salvet.
          
   
18 Fienden vil jeg kle i skam,
          men på ham skal kronen stråle.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.