Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmane

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
132Ein song til festreisene.
        
           Herre, kom i hug David
          og alt han heldt ut!
          
   
 2 Han svor til Herren,
          gav Jakobs Mektige ein lovnad:
          
   
 3 «Eg vil ikkje gå inn i huset mitt,
          ikkje leggja meg i senga,
          
   
 4 ikkje unna meg blund på auga
          og ikkje la augneloka kvila
          
   
 5 før eg har funne ein stad for Herren,
          ein bustad for Jakobs Mektige.»
          
   
 6 Vi høyrde om paktkista i Efrata,
          vi fann henne på markene ved Jaar.
          
   
 7 Lat oss gå inn i hans bustad,
          kasta oss ned for hans fotskammel!
          
   
 8 Reis deg, Herre, og kom til din kvilestad,
          du og paktkista, som er din styrke.
          
   
 9 Prestane dine skal kle seg i rettferd,
          dine trugne skal ropa av fryd.
          
   
10 For David, din tenar skuld,
          vis ikkje frå deg den du har salva!
          
   
11 Herren har svore til David
          eit påliteleg ord han ikkje går frå:
          «Di livsfrukt vil eg setja på trona di.
          
   
12 Dersom sønene dine held mi pakt
          og den lov eg vil læra dei,
          så skal sønene deira òg
          alltid sitja på di trone.»
          
   
13 For Herren har valt ut Sion,
          henne vil han ha til bustad:
          
   
14 «Dette er min kvilestad for all tid,
          her vil eg bu, for henne vil eg ha.
          
   
15 Maten hennar vil eg velsigna,
          dei fattige vil eg metta med brød,
          
   
16 prestane hennar kler eg i frelse,
          dei trugne skal ropa av fryd.
          
   
17 Der lèt eg eit horn veksa fram for David,
          eg steller til ei lampe for den eg har salva.
          
   
18 Fienden vil eg kle i skam,
          men på han skal krona stråla.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >