Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
136Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn. 2 Pris ham som er Gud over alle guder, evig varer hans miskunn. 3 Pris ham som er Herre over alle herrer, evig varer hans miskunn. 4 Han alene gjør store under, evig varer hans miskunn. 5 Han skapte himmelen med forstand, evig varer hans miskunn. 6 Han bredte jorden ut over vannet, evig varer hans miskunn. 7 Han skapte de store lysene, evig varer hans miskunn, 8 solen til å herske over dagen, evig varer hans miskunn, 9 månen og stjernene til å herske over natten, evig varer hans miskunn. 10 Han slo de førstefødte i Egypt, evig varer hans miskunn, 11 og førte Israel ut derfra, evig varer hans miskunn, 12 med sterk hånd og utstrakt arm, evig varer hans miskunn. 13 Han kløvde Sivsjøen i to, evig varer hans miskunn, 14 førte Israel tvers igjennom, evig varer hans miskunn, 15 og styrtet farao og hans hær ut i Sivsjøen, evig varer hans miskunn. 16 Han førte sitt folk i ørkenen, evig varer hans miskunn. 17 Han slo store konger, evig varer hans miskunn, 18 drepte veldige konger, evig varer hans miskunn, 19 amorittenes konge Sihon, evig varer hans miskunn, 20 kong Og i Basan, evig varer hans miskunn, 21 og ga deres land til eiendom, evig varer hans miskunn, 22 til eiendom for Israel, sin tjener, evig varer hans miskunn. 23 Han tenkte på oss da vi var fornedret, evig varer hans miskunn, 24 og rev oss ut av våre fienders vold, evig varer hans miskunn. 25 Han gir mat til alt som lever, evig varer hans miskunn. 26 Pris Gud i himmelen, evig varer hans miskunn. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”