Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
137Ved elvene i Babel satt vi og gråt når vi tenkte på Sion. 2 Vi hengte lyrene opp i piletrærne. 3 De som tok oss til fange, ba oss om sang, de som bortførte oss, ba om glede: «Syng en av Sions sanger for oss!» 4 Hvordan kan vi synge Herrens sanger på fremmed jord? 5 Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd bli glemt! 6 La tungen klistre seg til ganen om jeg ikke tenker på deg, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede! 7 Herre, husk Jerusalems dag da Edoms sønner sa: «Riv ned! Riv ned til grunnen!» 8 Du datter Babel som er herjet, salig er den som gjengjelder det du gjorde mot oss. 9 Salig er den som griper dine barn og knuser dem mot berget! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
24Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! 25Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. ... Vis hele teksten
24Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! 25Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. 26Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. 27Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort.