Tilbake til oversikten

Salmane

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

137Ved elvane i Babel sat vi og gret           når vi tenkte på Sion.                 2 Vi hengde lyrene           opp i piletrea.                 3 Dei som tok oss til fange, bad oss om song,           dei som bortførte oss, bad om glede:           «Syng ein av Sions songar for oss!»                 4 Korleis kan vi syngja Herrens songar           på framand jord?                 5 Gløymer eg deg, Jerusalem,           så lat mi høgre hand bli gløymd!                 6 Lat tunga klistra seg til ganen           om eg ikkje tenkjer på deg,           om eg ikkje set Jerusalem           høgare enn mi største glede!                 7 Herre, hugs Jerusalems dag           då Edoms søner sa:           «Riv ned! Riv ned til grunnen!»                 8 Du dotter Babel som er herja,           sæl er den som gjev deg att           for det du gjorde mot oss.                 9 Sæl er den som grip dine born           og knuser dei mot berget!

< Forrige kapittel

Neste kapittel >