Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
140Til korlederen. En salme av David. 2 Fri meg, Herre, fra onde mennesker, vern meg mot voldsmenn, 3 de som tenker ut onde planer i hjertet og daglig egger til strid. 4 De gjør tungen kvass som slangen, under leppene har de ormegift. 5 Bevar meg, Herre, fra lovløses hånd, vern meg mot voldsmenn som vil spenne bein på meg. 6 De stolte setter snarer, ved stien spenner de snorer og nett, de setter feller for meg. 7 Jeg sier til Herren: Du er min Gud, Herre, vend øret til mitt rop om nåde! 8 Gud Herre, min sterke frelser, du verner hodet mitt i kamp. 9 Herre, gi ikke de urettferdige det de ønsker, la ikke planene deres lykkes! 10 De som samler seg rundt meg, løfter hodet. La uretten de har på leppene, dynge dem ned! 11 La glødende kull regne over dem, la dem falle i dype groper så de ikke reiser seg mer. 12 La ikke onde tunger få bli i landet. La ulykke jage voldsmannen og slå ham ned. 13 Jeg vet at Herren fører sak for hjelpeløse og skaper rett for fattige. 14 De rettferdige priser ditt navn, de rettskafne får bo hos deg. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.