Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Sálbma 140 140Koarrajođiheaddjái. Davida sálbma. 2 Hearrá, gájo mu bahás olbmuin, gáhtte mu veahkaválddálaš olbmáin, 3 dain geaid váimmus leat bahás jurdagat, geat juohke beaivvi leat hástimin riidui. 4 Sii leat sadján njuokčameaset bastilin dego guovddi njuovčča, gearbmašmirko sis lea baksamiin. 5 Hearrá, várjal mu ipmilmeahttumiid gieđas, gáhtte mu veahkaválddálaččain geat dáhttot jorralahttit mu. 6 Čeavlás olbmot leat bidjan gielaid ja báttiid mu várás, suohpáhis olbmát leat njulgen fierpmi mu geainnu rastá, čiehkan bivdosiid mu bálgá gurrii. 7 Mun luohtán dutnje, Hearrá, don leat mu Ipmil, guldal maid mun ánun dus. 8 Hearrá, don leat mu veagalaš beasti, du giehta suodjala mu soađis. 9 Hearrá, ale suova ipmilmeahttumiid sávaldagaid ollašuvvat, daga duššin sin áigumušaid. 10 Ale suova vuoitit daid geat čoagganit mu birra, divtte sin áitagiid deaividit sin iežaset. 11 Divtte áhcagas hilaid gahččat sin ala, hoigat sin rokkiide main sii eai beasa bajás. 12 Dat gii sárdnu sealggebealde, ii oaččo eallit eatnamis. Vare oasehisvuohta deaividivččii veahkaválddálačča, vare lihkohisvuođat časkkášedje su eatnamii. 13 Mun dieđán ahte don, Hearrá, veahkehat váivváša, don doaimmahat vártnuhis olbmui vuoigatvuođa. 14 Vanhurskásat rámidit du nama, vuoigatlaš olbmot ožžot ássat du lahka. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.