142En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn.

    2 Jeg roper høyt til Herren.
          Jeg ber til Herren om nåde.

    3 Jeg øser ut min klage
          og forteller ham om min nød.

    4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti.
          På veien der jeg går, setter de snarer.

    5 Vend blikket mot høyre og se:
          Ingen kjennes ved meg,
          jeg har ikke noe sted å flykte,
          ingen bryr seg om meg.

    6 Herre, jeg roper til deg.
          Jeg sier: Du er min tilflukt,
          min del i de levendes land.

    7 Hør når jeg roper,
          for jeg er fattig og hjelpeløs!
          Fri meg fra dem som jager meg,
          de er for sterke.

    8 Før meg ut av fengselet
          så jeg kan prise ditt navn!
          De rettferdige skal samle seg om meg,
          for du gjør godt mot meg.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

Nå lager vi ny nettbibel

Nettbibelen blir ny høsten 2023. Vi ruller ut nye funksjoner fortløpende, og trenger din hjelp til å teste og gi tilbakemelding.

Test på beta.bibel.no

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Salmenes bok

Nå lager vi ny nettbibel

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag