Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmane

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
144Av David.
        
          Velsigna er Herren, mitt berg,
          han som lærer opp hendene mine til strid
          og fingrane til krig.
          
   
 2 Han er mi miskunn, mi borg og mitt vern,
          han er min utfriar og mitt skjold.
          Eg søkjer tilflukt hos han,
          han legg folket mitt under meg!
          
   
 3 Herre, kva er vel eit menneske,
          sidan du vil kjenna det,
          eit menneskebarn, sidan du tenkjer på det?
          
   
 4 Mennesket liknar ein pust,
          våre dagar er som ein flyktande skugge.
          
   
 5 Herre, bøy din himmel og stig ned,
          rør ved fjella så det ryk av dei!
          
   
 6 Lat lynet blinka og sprei dei!
          Skyt pilene dine og skrem dei!
          
   
 7 Rett ut handa frå det høge,
          fri meg og berg meg frå veldige vatn,
          frå handa til framande.
          
   
 8 Med munnen talar dei tomme ord,
          med høgre handa opplyft sver dei falskt.
          
   
 9 Gud, eg vil syngja ein ny song
          og spela for deg på tistrengja harpe.
          
   
10 Du gjev kongar siger
          og friar sin tenar David frå det vonde sverdet.
          
   
11 Fri meg og berg meg frå handa til framande.
          Med munnen talar dei tomme ord,
          med høgre handa opplyft sver dei falskt.
          
   
12 Alt som unge liknar sønene våre høgvaksne planter.
          Døtrene er som beresøyler skorne ut for eit palass.
          
   
13 Då blir forrådskammera fulle,
          dei bognar av alle slag mat.
          Sauene våre ute i marka
          aukar til tusen, ja, mange tusen.
          
   
14 Då blir kyrne våre feite.
          Ingen bryt ut, og ingen blir borte.
          Inga klage lyder på torga.
          
   
15 Sælt er det folket som har det slik,
          sælt er det folket som har Herren til Gud!
< Forrige kapittelNeste kapittel >