Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
145En lovsang av David.
        
          א Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge,
          og velsigne navnet ditt til evig tid.
          
   
 2 ב Jeg vil velsigne deg hver dag
          og lovsynge navnet ditt til evig tid.
          
   
 3 ג Stor er Herren og verdig lov og pris,
          hans storhet kan ingen granske.
          
   
 4 ד Slekt etter slekt priser dine gjerninger
          og forteller om dine storverk.
          
   
 5 ה Jeg grunner på din høye herlighet og ære
          og på dine underfulle ord.
          
   
 6 ו De taler om dine sterke og skremmende gjerninger,
          jeg forteller om dine storverk.
          
   
 7 ז De lar det gå gjetord om din store godhet
          og jubler over din rettferd.
          
   
 8 ח Herren er nådig og barmhjertig,
          sen til vrede og rik på miskunn.
          
   
 9 ט Herren er god mot alle,
          barmhjertig mot alt han har skapt.
          
   
10 י Alle dine skapninger priser deg, Herre,
          de trofaste velsigner deg.
          
   
11 כ De forteller om din herlige kongsmakt
          og taler om ditt velde.
          
   
12 ל De lar mennesker lære å kjenne ditt velde,
          din strålende kongsmakt.
          
   
13 מ Du er konge gjennom alle tider,
          du hersker fra slekt til slekt.
        
          נ * Herren er pålitelig i alt han sier,
          trofast i alt han gjør.•
          
   
14 ס Herren støtter alle som faller,
          og reiser alle nedbøyde opp.
          
   
15 ע Alles øyne venter på deg,
          og du gir dem mat i rett tid.
          
   
16 פ Du åpner din hånd
          og metter alt som lever, med det gode.
          
   
17 צ Herren er rettferdig på alle sine veier,
          trofast i alt han gjør.
          
   
18 ק Herren er nær alle som kaller på ham,
          alle som kaller på ham i sannhet.
          
   
19 ר Til dem som frykter ham, gir han det de ønsker,
          han hører deres rop og frelser dem.
          
   
20 ש Herren vokter alle som elsker ham,
          men utrydder alle lovløse.
          
   
21 ת Min munn skal lovprise Herren,
          alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.